En likegyldighetskurve er en linje som viser alle kombinasjonene av to varer som gir en forbruker lik nytte. Forbrukeren vil med andre ord være likegyldig overfor disse forskjellige kombinasjonene.
Eksempel på valg av varer som gir forbrukerne samme verktøy
Tabell tegnet som likegyldighetskurve
Avtagende marginalverdi
likegyldighetskurven er konveks på grunn av avtagende marginal nytte. Når du har et visst antall bananer – er det alt du vil spise i løpet av en uke. Ekstra bananer gir veldig lite nytte, så du ville gi opp mange bananer for å få noe annet.
Likegradskurvekart
Vi kan også vise forskjellige likegyldighetskurver.
Alle valg på I2 gir samme verktøy. Men det vil være et høyere nettverktøy enn likegyldighetskurven I1.
I4 gir det høyeste nettovektivet. I utgangspunktet vil I4 kreve høyere inntekt enn I1.
Budsjettlinje
En budsjettlinje viser kombinasjonen av varer som kan gis med din nåværende inntekt.
Hvis et eple koster £ 1 og en banan £ 2, viser ovennevnte budsjettlinje alle kombinasjonene av varene som kan kjøpes med £ 40. For eksempel:
- 20 epler @ £ 1 og 10 bananer @ £ 2
- 10 epler @ £ 1 og 15 bananer @ £ 2
Optimalt valg av varer for forbruker
- Gitt en budsjettlinje på B1, vil forbrukeren maksimere verktøyet der den høyeste likegyldighetskurven er tangensiell mot budsjettlinjen (20 epler, 10 bananer)
- Gitt løpende inntekt – IC2 er ikke tilgjengelig.
- IC3 er oppnåelig, men gir mindre nytte enn den høyere IC1
- Det optimale valg av varer kan også vises med Equi-marginal-prinsippet
Inntektsforbrukskurve
Når inntekten stiger, har du råd til å konsumere på høyere likegyldighetskurver. Dette optimale valget vil skifte til høyre. Dette kan vi plotte forbruket når inntektene stiger.
Virkningen av lavere pris
Med en lavere pris på bananer (fra £ 2 til £ 1,50) har vi nå råd til flere bananer med samme inntekt. Budsjettlinjen skifter til høyre
Med lavere priser kan vi nå konsumere med en høyere likegyldighetskurve på IC2, slik at mer bananer og epler.
Inntekt og substitusjonseffekt av prisstigning
Når prisen på en vare stiger. Folk kjøper mindre av to grunner
- Inntektseffekt. Dette ser på effekten av en prisøkning på disponibel inntekt. Hvis prisen på en vare øker, vil forbrukerne ha relativt lavere disponibel inntekt. Hvis for eksempel bensinprisen stiger, har kanskje ikke forbrukerne råd til å kjøre så mye, noe som fører til lavere etterspørsel.
- Substitusjonseffekt. Dette ser på effekten av en prisøkning sammenlignet med alternativer. Hvis bensinprisen stiger, er det relativt billigere å gå med buss.
Inntekt og erstatning for en normal vare
- En økning i prisendringene budsjettlinjen. Du kan nå kjøpe mindre gode bananer. Budsjettkurven skifter til B2
- Forbruket faller fra punkt A til punkt C (fall i mengde bananer fra Q3 til Q1
For å finne forskjellige substitusjons- og inntektseffekter.
- Vi tegner en ny budsjettlinje parallelt med B2, men tangentiell til den første likegyldighetskurven.
- Å være tangensiell for første likegyldighetskurve gjør det forbrukeren i stand til å oppnå samme nytte som før (som om det ikke var noen inntektsendring.)
- Ved å fokusere på B-3, undersøker vi effekten av prisendring – ignorerer inntektseffekt.
- Endringen fra A til B (Q3 til Q2) skyldes utelukkende substitusjonseffekten og den relative prisendringen.
Inntektseffekt
- Inntekten har imidlertid falt og forårsaket at forbrukeren velger en lavere likegyldighetskurve I2. Endringen på grunn av inntekt er derfor b til C (Q2 til Q1.)
- I dette tilfellet av en normal vare styrker inntekts- og substitusjonseffekten hverandre – begge fører t o lavere etterspørsel.
Effekt av en prisstigning på en dårligere vare
- Substitusjonseffekten (ved hjelp av en parallell budsjettlinje på B-3) fører til et stort fall fra a til b.
- Inntektseffekten fører imidlertid til en økning i etterspørselen (Q1 til Q2 )
- Samlet etterspørsel faller, men substitusjonseffekten blir delvis oppveid av inntektseffekten.
- Dette er fordi når inntekten faller, fører nedgangen i inntekten til at vi kjøper mer dårligere varer fordi vi har ikke råd til normale / luksusvarer lenger.
Giffen varer
En Giffen vare oppstår når inntektseffekten oppveier substitusjonseffekten.Dette er ganske sjelden, men det er teoretisk mulig for fattige bønder som har et valg mellom dyrt kjøtt og billig ris.
Vi starter ved 2. kvartal, økningen i prisen på ris, reduserer budsjettlinjen for ris til B2. Men inntektsfallet forårsaker en stor inntektseffekt som oppveier substitusjonseffekten. Etterspørselen etter ris stiger til 3. kvartal med et stort fall i etterspørselen etter kjøtt.
Relatert
- Allokativ effektivitet
- Forbrukervalg
- Budsjettbegrensninger