Beskrivelsen av Salat al-Istikhaara som oversettes til «Bønn om å søke råd» ble fortalt av den velkjente disippelen til den islamske profeten Muhammad, Jabir ibn Abd-Allah al -Salami, som sa:
«Allahs sendebud lærte sine ledsagere å søke råd fra Allah (Istikhaara) i alle ting, akkurat som han pleide å lære dem kapitler fra Koranen». Han sa:
«Hvis noen av dere er bekymret for en avgjørelse han må ta eller ønsker å gjøre noe, så la ham be to enheter raka» ah av frivillig salah-bønn og si:
«O Allah, jeg søker ditt råd gjennom din kunnskap og jeg søker din hjelp gjennom din makt, og jeg ber deg fra din enorme gunst, for sannelig bestemmer du alene vår skjebne mens jeg ikke gjør det, og du vet mens jeg gjør ikke, og du alene har all kunnskap om det usynlige. o Allah, hvis du vet at denne saken (nevn saken her) er bra for meg i forhold til min religion, mitt liv og levebrød og slutten på mine anliggender, min nåtid og framtid, så forordne den for meg og legge til rette for meg, og legg så velsignelse for meg i den, og hvis du vet at denne saken er skadelig for meg angående min religion, mitt liv og levebrød og slutten på mine anliggender, så fjern fjern det fra meg og fjern meg fra det, og bestem for meg hva som er bra, uansett hvor det måtte være, og gjør meg tilfreds med det. «
En annen oversettelse er som følger: O Allah, jeg søker din veiledning i kraft av din kunnskap, og jeg søker evne i kraft av din kraft, og jeg ber deg om din store gavmildhet. Du har makt, jeg har ingen. Og du vet, jeg vet ikke. Du er den som kjenner til skjulte ting. O Allah, hvis du vet, er denne saken (da den skal nevnes ved navn) god for meg både i denne verden og i det hinsidige, så ordiner den for meg, gjør det lett for meg og velsign det for meg. Og hvis det etter din kunnskap er dårlig for meg og for min religion, mitt levebrød og mine anliggender (eller: for meg både i denne verden og den neste), så vend meg bort fra det, og ordinér det gode hvor som helst det kan være og gjøre meg fornøyd med det. «(Rapportert av al-Bukhaari, al-Tirmidhi, al-Nisaa» i, Abu Dawood, Ibn Maajah og Ahmad)