» La dem spise kake «er det mest berømte sitatet tilskrevet Marie-Antoinette, dronningen av Frankrike under den franske revolusjonen. Som historien går, var det dronningens svar da hun ble fortalt at hennes sultne bondeindivider ikke hadde noe brød. Fordi kake er dyrere enn brød, har anekdoten blitt sitert som et eksempel på Marie-Antoinettes glemsomhet overfor vanlige menneskers forhold og hverdag. Men uttalte hun noen gang disse ordene? Sannsynligvis ikke.
For det første, den originale franske setningen som Marie-Antoinette skal ha sagt – «Quils mangent de la brioche» – oversettes ikke akkurat som «La dem spise kake.» Det oversettes som, vel, «La dem spise brioche.» Siden brioche er et rikt brød laget med egg og smør, nesten like luksuriøst som kake, endrer det selvfølgelig ikke poenget med historien. Men dronningen hadde ikke referert til den slags dessert som engelsktalende ofte forestiller seg.
Viktigere er det imidlertid at det absolutt ikke er noe historisk bevis for at Marie-Antoinette noen gang sa «Quils mangent de la brioche» eller noe lignende. Så hvor kom sitatet fra, og hvordan kom det bli assosiert med Marie-Antoinette?
Når det skjer, har folkloreforskere funnet lignende historier i andre deler av verden, selv om detaljene er forskjellige fra versjon til versjon. I en fortelling samlet i Tyskland fra 1500-tallet for eksempel lurer en adelskvinne på hvorfor de sultne fattige ikke bare spiser Krosem (et søtt brød). I det vesentlige er historier om herskere eller aristokrater som ikke glemmer deres privilegier populære og utbredte sagn.
Første person å sette den spesifikke setningen «Quils mangent de la brioche» på trykk kan ha vært den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau. I bok VI i Rousseaus bekjennelser (skrevet om 1767) forteller han en versjon av historien, og tilskrev sitatet til «en stor prinsesse.» Selv om Marie-Antoinette var en prinsesse på den tiden, var hun fortsatt barn, så det er lite sannsynlig at hun var prinsessen Rousseau hadde i tankene.
Siden Rousseaus skrifter inspirerte revolusjonærene, har det noen ganger blitt antatt at de tok opp dette sitatet, falsket kreditert det til Marie-Antoinette og spredte det som propaganda, som en måte å vekke motstand mot monarkiet. Samtidsforskere er imidlertid skeptiske til slike påstander, etter å ha funnet noe bevis på sitatet i aviser, brosjyrer og annet materiale utgitt av revolusjonærene.
Utrolig nok ble den tidligste kjente kilden som forbinder sitatet med dronningen publisert mer enn 50 år etter den franske revolusjonen. I en 1843-utgave av tidsskriftet Les Guêpes, den franske forfatteren Jean-Baptiste Alphonse Karr rapporterte å ha funnet sitatet i en «bok datert 1760», som han sa beviste at ryktet om Marie-Antoinette var falskt. Rykte? Som så mange av oss gjentok han sannsynligvis bare noe han hadde hørt.