Post Hoc Ergo Propter Hoc (Norsk)

En analyse av feilaktige oppfatninger under ICC Cricket Worldcup 2019

Cricket Worldcup har underholdt milliarder av mennesker siden 1975. Jeg er kanskje ikke den største fanen av Cricket , men ICC-verdensmesterskapet i 2019 var definitivt en minneverdig for meg, om enn ikke av grunnene du kanskje tror. For meg var denne verdensmesteren en god leksjon i logisk og forsvarlig tenking; et eksempel på post hoc ergo propter hoc og andre feilslutninger.

Cricket er en av verdens mest populære idretter. Seertallet for noen spill kan være så høyt som en milliard mennesker, noe som er et bevis på at sporten på ingen måte er tilfeldig. I flere tiår har det hatt en dyp splittende og samlende innvirkning på land og en innflytelse som strekker seg til og med inn i den politiske sfæren. (Slå opp: Cricket Diplomacy)

I fjor ble Pakistan for et kort øyeblikk sentrum av rampelyset av en uvanlig grunn; og nei, det hadde ingenting å gjøre med den faktiske ytelsen til laget. Snarere var det den uhyggelige likheten mellom lagets Worldcup-vinnende forestilling i 1992 og verdenscupen i 2019 som samlet oppmerksomhet. Ved 7. – av de 9 kampene i planlagt program – eksploderte nyhetskanaler, nettsteder på sosiale medier og artikler på nett med utrolige påstander som støttet en logisk feilslutning. For å beskrive nyhetsområdet bør følgende overskrifter trending gjøre saken:

  • Pakistans ære symmetri med verdensmesterskapet i 1992 etter at New Zealand-seieren har bedøvet Shashi Tharoor – Nyheter 18
  • 1992 igjen når Pakistan tar identisk verdensbane – Dawn
  • Gjentar Pakistan historien om verdensmesterskap i cricket i 1992? – SBS
  • ICC-verdensmesterskapet 2019: Pakistans resultater i 2019 var uhyggelig lik verdensmesterskapet i 1992 – Hindustan Times
  • Verdensmesterskapet i 2019: Pakistan var i lignende posisjon etter seks kamper i 1992 verdensmesterskap – Indian Express
  • Vil historien gjenta seg? Pakistans verdenscup 2019-resultater er uhyggelig lik 1992-tallet – News Minute
  • De uhyggelige likhetene mellom 1992 og 2019 for Pakistan – ESPN
  • Pakistan gjør på samme måte som de gjorde i 1992 – The Nyheter
  • Historien står sammen med det kvikksølvende Pakistan dette verdensmesterskapet – Golfen

Jeg var ikke der i 92, men jeg kan forstå hvor spesiell denne verdensmesteren ville ha bli for alle de fanatikerne som var vitne til den historiske dagen.

Spill «analytikere» og «konspirasjonsteoretikere» begynte å forsterke deres skjevheter ved å grave enda flere paralleller mellom de to verdenscupene. Værforhold, plassering, type vinner og til og med fornavnene på spillerne ble matchet for å styrke historien deres.

«Hvis Pakistan vinner Worldcup, i 20 år ville cricketkaptein Sarfaraz Ahmed bli statsminister i Pakistan ”, tenkte en venn, mens han sammenlignet cricketkapteinen i verdenscupen 2019, Sarfaraz Ahmed til 92s cricketlagskaptein, Imran Khan – som for tiden er statsminister i Pakistan.

Det som skjedde etter 7. spill er med rette et godt eksempel på en logisk feilslutning kalt Post Hoc Ergo Propter Hoc. Oversatt betyr det «etter dette, derfor på grunn av dette». Det er feilslutningen å utlede at den ene hendelsen er forårsaket av en annen bare fordi den følger den andre.

Pakistan vant, akkurat som i 1992, sine gjenværende kamper, men…

… klarte fortsatt ikke å kvalifisere seg til semifinalen.

Teamet tjente rett og slett ikke nok poeng til gjøre det til topp 4.

Teamet kom veldig nær det de gjorde i 92, men de tapte likevel og markerte slutten på turen. Hvis det var noe sølvfôr til tapet, så var det en katastrofe i logisk tenkning som krasjet før det ble til en latterlig overtro.

Å vinne verdenscupen hadde vært en stor ting. Det ville hatt en oppløftende effekt på befolkningen i Pakistan som led av innstramminger under de dårlige sosioøkonomiske forholdene. Men samtidig ville også pakistansk team ha forsøkt å bli undergravd av disse latterlige kalimene.

Ved å analysere det, ville verdensmesterskapet ha forårsaket to logiske feil:

1A) Under turneringen – Post Hoc Ergo Propter Hoc:

Premiss 1: Pakistan vant sine kamper i en bestemt rekkefølge i 92
Premiss 2: Pakistan vinner sine kamper i denne rekkefølgen i 19
Hypotetisk betinget premiss: Hvis Pakistan vinner i rekkefølgen 92, vil Pakistan vinne Worldcup
Antecedent: Pakistan vinner i rekkefølgen 92
Konklusjon: Pakistan vinner Worldcup

Argumentet ovenfor er ufullstendig.Det er antagelser som styrker og svekker saken, men som ikke er nevnt eksplisitt. Disse antagelsene er.

Antatt premiss 1: De to cricket-verdenscupene er like
Antatt premiss 1a: Antall lag i 19 er det samme som i 92
Antatt premiss 1b: Antall inventar i 19 er det samme som i 92
Antatt premiss 2: Vinningen bestemmes på vant og tapt spill

Det første premisset er delvis riktig mens det andre premisset er faktisk feil. For 1b var det 9 i stedet for 8 kamper i ‘19. Og for 2, ville laget med flest poeng vinne turneringen.

Basert på disse to fakta, brytes hovedargumentet av to grunner:

  1. Innsatsen må redegjøre for et ekstra spill for å gjøre en rettferdig sammenligning, som ødelegger den første sammenligningen siden lagene kan ha vidt forskjellige prestasjoner i dette ekstra spillet. Det er heller ingen avtalt metode for å bestille sekvensen på 8 spill i 9 spilleautomater for å gjøre sammenligningen. Og selv om vi antar at gevinster er kronologisk relatert, og vi med fordel gir det ekstra 9. spillet til Pakistan (som det vant i virkeligheten), kan vi diskontere antatt premiss 1b.
  2. Siden å vinne selv bestemmes av summen av poengene som er opptjent i hvert spill, selv etter å ha matchet gevinsten fra 92, finnes det et veldig stort antall muligheter innen rekkevidden av det totale poenget som oppnås, og som fører til flere utfall. Derfor bør sekvensen spille en ubetydelig lenke til å vinne verdensmesterskapet.

Det skal bemerkes her at det også er et problem med riktig bruk av induksjon. Forgjengeren «Pakistan vinner i rekkefølgen 92, derfor vil Pakistan vinne verdensmesterskapet» var basert på en utfoldende trend som var ubegrunnet. Argumentet var tydeligvis ikke bygget på en sterk berettiget tro, da selve trenden fremdeles var presentert. / p>

For argumentets skyld, la oss ta det scenariet at Pakistan endte med å vinne turneringen. Hva ville det betydd?

To forskjellige argumenter ville ha dukket opp i dette scenariet:

1b) Etter turneringen – Post Hoc Ergo Propter Hoc (hvis Pak hadde vunnet)

Forutsetning 1: Pakistan vant sine kamper i en viss rekkefølge i 92
Forutsetning 2: Pakistan vant sine spill i denne rekkefølgen i 19
Konklusjon: Pakistan vant verdensmesterskapet fordi det vant hvert spill i rekkefølgen 92
Underkonklusjon: Pakistan vinner verdensmesterskapet når det har lignende mønstre som verdensmesterskapet 92

Som nevnt i det siste argumentet, er det visse premisser som antas i denne typen argumenter. I tillegg til de, er det en mer antatt premiss for dette scenariet:

Antatt premiss 3: Det er en veletablert årsakssammenheng mellom mønstre for å vinne spillene i en kamp og å vinne turneringen.

Dette antatte premisset er også stemmer ikke. Å vinne turneringen avhenger av poengene og ikke selve spillene. I sammenheng med vårt scenario at Pakistan vant turneringen i ’19 fordi den hadde en lignende rekkefølge av hendelser i ’92, er støttelokalene veldig svake på grunn av mangel på en etablert teori som støtter den. Videre er det ikke en stor nok utvalgstørrelse til å lage og teste en årsaksramme. Disse dataene eksisterer rett og slett fordi det ikke har vært nok turneringer (spesielt verdenscup) de siste 44 årene.

Det andre argumentet ville vært:

2) Etter turneringen – Historical Fallacy (hvis Pak vinner)

Premiss 1: Pakistan vant sine kamper i en bestemt rekkefølge i 92
Premiss 2: Pakistan vant sine kamper i samme rekkefølge i 19 som fra 92
Premiss 3: Jeg kjente igjen mønsteret tidlig i turneringen
Konklusjon: Jeg har alltid visst at Pakistan ville vinne verdensmesterskapet

Denne feilslutningen er en vi ofte møter i hverdagen, spesielt når vi gjøre innsatser. Filosofen John Dewey er kreditert for å formalisere denne psykologiske logiske feilslutningen i 1896. Feilfallet i sammenheng med vårt argument sier at argumenteren falske antar at hans handling med å gjenkjenne mønstre fikk ham til å vite at Pakistan ville vinne verdensmesterskapet, selv om denne påstanden kom opp etter at Pakistan hadde vunnet.

Her er et godt eksempel på hvordan denne feilslutningen ser ut i enklere termer:
«En mann har mistet lommeboken, men kan tenke på flere steder hvor han kanskje har reist Når han i første omgang finner det at han ser ut, antar han falskt at han visste hvor lommeboken var hele tiden. var faktisk årsaken til prosessen. ”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *