Mål: I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom patologisk Q bølger med infarktstørrelse. Videre undersøkte vi om Q-bølgeregresjon var assosiert med forbedring av venstre ventrikkelutkastningsfraksjon (LVEF), infarktstørrelse og venstre ventrikulære dimensjoner i STEMI-pasienter med STEMI-høyde (STEMI) med tidlig Q-bølgedannelse sammenlignet med pasienter uten eller vedvarende patologiske Q-bølger.
Bakgrunn: Kriteriene for patologiske Q-bølger etter akutt hjerteinfarkt (MI) har endret seg gjennom årene. Det er også begrensede data angående korrelasjon av Q-bølge regresjon og bevaring av LVEF hos pasienter med en første Q-bølge MI.
Metoder: Standard 12-bly elektrokardiogrammer (EKG) ble registrert hos 184 STEMI pasienter behandlet med primær perkutan koronar intervensjon (PCI). EKG ble registrert før og etter PCI, samt ved 1, 4, 12 og 24 måneders oppfølging. Et EKG ble scoret som Q-bølge MI da det viste Q-bølger i 2 eller flere sammenhengende ledninger i henhold til de 4 lett tilgjengelige kliniske definisjonene som ble brukt gjennom årene: «klassiske» kriterier, Trombolyse ved hjerteinfarktkriterier, og 2000 og 2007 konsensuskriterier . Hjertemagnetisk resonans (CMR) undersøkelse ble utført 4 ± 2 dager etter reperfusjon og gjentatt etter 4 og 24 måneder. Kontrastforsterket CMR ble utført ved baseline og 4 måneder.
Resultater: De klassiske EKG-kriteriene viste sterkeste korrelasjon med infarktstørrelse målt ved CMR. Forekomsten av Q-bølge MI i henhold til de klassiske kriteriene var 23% 1 time etter PCI. Ved 24 måneders oppfølging viste 40% av pasientene med innledende Q-bølge MI Q-bølge-regresjon. Pasienter med en Q-bølge MI hadde større infarktstørrelse og lavere LVEF ved baseline CMR (henholdsvis 24 ± 10% LV-masse og 37 ± 8%) sammenlignet med pasienter med ikke-Q-bølge MI (17 ± 9% LV-masse, p < 0,01 og 45 ± 8%, p < 0,001, henholdsvis). Pasienter med Q-bølgeregresjon viste signifikant større forbedring av LVEF på 24 måneder (9 ± 11%) sammenlignet med både vedvarende Q-bølge MI (2 ± 8%) så vel som ikke-Q-bølge MI (3 ± 8%, p = 0,04 for begge sammenligningene).
Konklusjoner: Assosiasjon av Q-bølger med infarktstørrelse er sterkest når man bruker de klassiske Q-bølgekriteriene. Q-bølgeregresjon er assosiert med den største forbedringen av LVEF som vurdert med CMR.