Kroppsoverflaten (BSA) er et matematisk forhold, uttrykt i m2, med resultatet oppnådd fra pasientens høyde og vekt. Dette tiltaket brukes for å oppnå en mer omfattende parameter for pasientens vekt, for å definere mer passende dosering. BSA er mye brukt i onkologi, og flertallet av protokoller angir dosen i m2. DuBois-formelen er sannsynligvis den mest brukte innen onkologi. Nomogrammet er en mer presis måte å beregne kroppsoverflaten i barn. Et nomogram er nødvendig for kroppsberegning av nyfødte. Formelen av Meban (BSA cm2 = 6,4954 × vekt (g) 0,562 × krone-hæl lengde (cm) 0,320) er muligens den beste for å estimere kroppsoverflaten til nyfødte, etterfulgt av Mosteller (√) formelen; imidlertid anbefales ikke Boyd- og Dubois-formlene for overflatestimering av nyfødte for behandling, på grunn av overestimering eller undervurdering. En studie sammenlignet formlene Meban, Mosteller, Boyd og Dubois med et BSA-middel (et aritmetisk gjennomsnitt av disse fire formlene). Meban-formelen er mest lik BSA-Mean-formelen, med en matematisk perfekt korrelasjon og minst ulikhet ved bruk av euklidisk avstand, etterfulgt av Mosteller-formelen. Estimatene fra både Boyd og Dubois viser om et 5% avvik over henholdsvis under BSA-middelformelen, med en jevn ulikhet ved bruk av euklidisk avstand uavhengig av samme godhet av passform. Avviksgraden øker med vekt og avtar med høyden (Fig. 15.1).