Det er viktig for foreldre og mennesker som jobber med barn og ungdom å forstå at mobbing kan ha både kort- og langtidseffekter på alle involverte. Mens de fleste undersøkelser om mobbing har handlet om barn og ungdommer som har blitt mobbet, blir de som mobber andre også negativt påvirket, som de som både blir mobbet og mobber andre, og til og med de som ikke er direkte involvert, men som er vitne til mobbing. p>
Barn som har blitt mobbet
Forskning har funnet at barn og ungdommer som har blitt mobbet kan oppleve negative psykologiske, fysiske og akademiske effekter.
Psykologiske effekter
De psykologiske effektene av mobbing inkluderer depresjon, angst, lav selvtillit, selvskadende atferd (spesielt for jenter), alkohol- og narkotikamisbruk og avhengighet, aggresjon og involvering i vold eller kriminalitet (spesielt for gutter). Mens mobbing kan føre til psykiske helseproblemer for ethvert barn, er det enda mer sannsynlig at de som allerede har psykiske helsevansker, blir mobbet og opplever de negative effektene.
Nettmobbing – mobbing som skjer med datamaskiner eller mobile enheter. – har også vært knyttet til psykiske problemer. Sammenlignet med jevnaldrende som ikke ble mobbet, rapporterte barn som ble mobbet mobbet høyere nivåer av depresjon og selvmordstanker, samt større følelsesmessig nød, fiendtlighet og kriminalitet.
Fysiske effekter
Mobbing og selvmord
Mobbing er en risikofaktor for depresjon og tanker om selvmord. Barn som mobber andre, blir mobbet, eller begge mobber og blir mobbet, er mer sannsynlig å tenke på eller forsøke selvmord enn de som ikke er involvert i mobbing i det hele tatt.
De fysiske effektene av mobbing kan være åpenbar og umiddelbar, for eksempel å bli skadet av et fysisk angrep. Imidlertid kan det pågående stresset og traumet ved å bli mobbet også føre til fysiske problemer over tid. Et barn som blir mobbet kan utvikle søvnforstyrrelser – for eksempel søvnvansker eller sovne – magesmerter, hodepine, hjertebank, svimmelhet, sengevæting og kronisk smerte og somatisering (dvs. et syndrom med plagsomme, fysiske symptomer som ikke kan forklares med en medisinsk årsak).
Å bli mobbet øker også kortisolnivået – et stresshormon – i kroppen, noe som vanligvis skjer etter en stressende hendelse. Stress fra mobbing kan påvirke immunforsvaret og hormonene. Imaging studier viser at hjerneaktivitet og funksjon kan påvirkes av mobbing, noe som kan bidra til å forklare oppførselen til barn som har blitt mobbet.
Akademiske effekter
Forskning har konsekvent vist at mobbing kan har en negativ innvirkning på hvor bra barn og ungdom gjør det i skolen. Det har en negativ innvirkning på både karakterer og standardiserte testresultater som begynner allerede i barnehagen og fortsetter gjennom videregående skole.
Barn som mobber og de som er vitne til mobbing
Svært lite forskning har vært gjort for å forstå effekten av mobbing på barn som mobber, og de som er vitne til mobbing (f.eks. tilskuere). Mer forskning er nødvendig for å forstå konsekvensene av mobbing på individer som mobber andre, spesielt for å forstå forskjellene mellom de som generelt er aggressive og de som mobber andre.
Studier av barn som er vitne til mobbing fokuserer vanligvis på deres rolle i mobbesituasjonen (f.eks. hvis de tok sikkerhetskopi av barnet som mobbet, eller forsvarte offeret) og hvorfor de gjorde eller ikke grep inn. Mens studier sjelden vurderer effekten av mobbeeksponering på vitnet, har noen undersøkelser funnet at vitner om mobbing opplever angst og usikkerhet basert på sin egen frykt for gjengjeldelse.
Barn som mobber og blir også mobbet
Barn og ungdommer som mobber andre og som også blir mobbet, har størst risiko for negative psykiske og fysiske helsekonsekvenser, sammenlignet med de som bare mobber eller bare blir mobbet. Disse barna og ungdommene kan oppleve en kombinasjon av psykologiske problemer, en negativ oppfatning av seg selv og andre, dårlige sosiale ferdigheter, oppføringsproblemer og avvisning av jevnaldrende.
Sammenlignet med ikke-involverte jevnaldrende, de som har mobbet andre og har også blitt mobbet har blitt funnet å ha økt risiko for alvorlig psykisk sykdom, ha høy risiko for å tenke på og forsøke selvmord, og demonstrere økt aggresjon.
Konklusjon
Eksponering for mobbing på noen måte – ved å bli mobbet, mobbe andre eller være vitne til jevnaldrende som blir mobbet – har langsiktige, negative effekter på barn. Skolekriminalitetstillegget til National Crime Victimization Survey fant at i 2015 rapporterte rundt 21 prosent av elevene i alderen 12-18 å være mobbet på skolen i løpet av skoleåret.Gitt utbredelsen av ungdommer som er utsatt for mobbing over hele landet, er det viktig å forstå konsekvensene av mobbing på barn og ungdom, hvordan det forholder seg til annen voldelig oppførsel og psykiske helseutfordringer, for å effektivt takle dem.
Last ned PDF
Kilde- og forskningsbegrensninger
Informasjonen som er diskutert i dette faktaarket er basert på en omfattende gjennomgang av mobbeforskning presentert i National Academies of Sciences, Engineering , og medisinens rapport med tittelen Preventing Mobbing Through Science, Policy, and Practice.
Denne rapporten inneholder den mest oppdaterte forskningen på mobbing, men det er viktig å merke seg at denne forskningen har flere viktige begrensninger. Det meste av forskningen er tverrsnitt, noe som betyr at den fant sted på et tidspunkt. Denne typen undersøkelser viser oss hvilke ting som er relatert til hverandre på den tiden, men kan ikke fortelle oss hvilken ting som kom først, eller om en av disse tingene fikk den andre til å oppstå.