HYDRA LERNAIA (Norsk)

Gresk mytologi > > Bestiary > > Dragons > > Lernaean Hydra (Hydra Lernaia)

HYDRA LERNAIA (Lernaean Hydra) var en gigantisk, nihodet vannslange, som hjemsøkte sumpene til Lerna. Herakles (Heracles) ble sendt for å ødelegge henne som en av hans tolv arbeider, men for hvert av hodene hennes som han halshugget, kom det to til. Så ved hjelp av Iolaos (Iolaus) påførte han brennende merker på de kappede stubbene, såret sårene og forhindret regenerering. I slaget knuste han også en gigantisk krabbe under hælen som hadde kommet for å hjelpe Hydra. Hydra og krabben ble deretter plassert blant stjernene av Hera som stjernebildene Hydra og kreft.

FAMILIEN TIL HYDRA

FORELDRE

TYPHOEUS & EKHIDNA (Hesiod Theogony 313, Hyginus Pref & Fab 30 & 151)
EKHIDNA (Ovid Metamorphoses 9.69)

ENCYCLOPEDIA

HYDRA. Dette monsteret, som løven, var avkom til Typhon og Echidna, og ble oppdraget av Hera. Det herjet landet Lernae nær Argos, og bodde i en sump nær Amymones brønn: det var formidabelt med sine ni hoder, hvorav midten var udødelig. Herakles, med brennende piler, jaktet på monsteret, og med klubben eller en sigd kuttet han av hodet; men i stedet for hodet som han kappet av, vokste det frem to nye hver gang, og en gigantisk krabbe kom hydraen til hjelp og såret Herakles. Men med hjelp fra sin trofaste tjener Iolaus brente han bort hydrahodene og begravde den niende eller udødelige under en enorm stein. Etter å ha erobret monsteret, forgiftet han pilene med galle, hvorfra sårene som ble påført dem ble uhelbredelige. Eurystheus erklærte seieren ulovlig, ettersom Heracles hadde vunnet den ved hjelp av Iolaus. (Hes. Theog. 313, & c .; Apollod. Ii. 5. § 2; Diod. Iv. 11; Eurip. Herc. Fur. 419, 1188, Ion, 192 ; Ov. Met. Ix. 70; Virg. Aen. Viii. 300; Paus. Ii. 36. § 6, 37. § 4, v. 5. § 5; Hygin. Fab. 30.)

Kilde: Ordbok for gresk og romersk biografi og mytologi.

KLASSISKE LITERATURSITATER

HYDRA DET ANDRE ARBEIDET FOR HERAKLER

Hesiod, teogoni 313 ff (overs. Evelyn-White) (gresk epos C8th eller 7. f.Kr.):
«Og for det tredje bar hun den grusomme Lernaian (Lernaean) Hydra, som gudinnen hvitarmede Hera næret på grunn av hennes slokkeløse nag mot den sterke Herakles (Herakles). Likevel drepte han, Herakles, sønn av Zeus, fra Amphitryon-linjen, ved design av Athene spoiler og med hjelp til å danne krigslignende Iolaos, dette dyret med den nådeløse bronsen ord. «

Pseudo-Apollodorus, Bibliotheca 2. 77 – 80 (overs. Aldrich) (gresk mytograf C2nd e.Kr.):
«For sitt andre arbeid fikk Herakles beskjed om å drepe Lernaian (Lernaean) Hydra. Dyret ble dyrket i myrene på Lerna, hvorfra hun ville ut på flatlandet for å raide flokker og ødelegger landet. Hydra var av enorm størrelse, med åtte dødelige hoder, og en niende i midten som var udødelig. Med Iolaos (Iolaus) kjørte, kjørte Herakles en vogn til Lerna, og der, stoppet hestene, han fant Hydra på en ås ved kildene til Amymone hvor hun nestet seg. Ved å kaste flammende spyd på henne tvang han henne til å komme ut, og som hun gjorde var han i stand til å ta tak. Men hun hang på ham ved å pakke seg rundt en av føttene, og han var ikke i stand til å hjelpe saken ved å slå henne med klubben sin, for så snart et hode ble banket av, ville to andre vokse i stedet. Så kom en gigantisk krabbe for å hjelpe Hydra og bet Herakles på For dette drepte han krabben og kalte på egne vegne til Iolaos for hel s. Iolaos lagde noen fakler ved å sette fyr på en del av de tilstøtende skogene, og ved å bruke disse til å brenne hodene på hodet, hindret han dem i å vokse. Da han hadde overvunnet dette problemet, hoppet Herakles av det udødelige hodet, som han begravde og dekket med en tung kampestein ved siden av veien som går gjennom Lerna til Elaios (Elaeus).Han kuttet opp Hydras kropp og dyppet pilene i giften. «

Strabo, Geografi 8. 6. 6:
» Lake Lerna, åstedet for historien om Hydra, ligger i Argeia og det mykeniske (myceniske) territoriet. «

Pausanias, beskrivelse av Hellas 2. 37. 4 (trans. Jones) (gresk reiseskrift C2nd e.Kr.):
” Ved kilden til Amymone vokser et platantre, under hvilket de sier Hydra (vannslangen) vokste. Jeg er klar til å tro at dette dyret var overlegen i størrelse til andre vannslanger, og at giften hadde noe i seg så dødelig at Herakles behandlet punktene på pilene sine med sin galle. Det hadde imidlertid, etter min mening, ett hode og ikke flere. Det var Peisander fra Kamiros (Camirus) som, for at takten kunne virke mer skremmende og hans poesi kunne være mer bemerkelsesverdig, representerte Hydra med sine mange hoder. «

Pausanias, beskrivelse av Hellas 5. 17. 11:
«Herakles, med Athena som står ved siden av seg, skyter mot Hydra, dyret i elven Amymone.»

Pausanias, Beskrivelse av Hellas 5. 26. 7:
«Av de mindre tilbudene til Mikythos (Micythus). . . er noen av bedriftene til Herakles, inkludert det han gjorde mot Nemeian Lion (Leonta Nemea), Hydra, Helvetes hund og villsvinet ved elven Erymanthos. «

Diodorus Siculus, Library of Historie 4. 11. 5 (overs. Oldfather) (gresk historiker C1st f.Kr.):
«Det andre Labour som han påtok seg, var drapet på Lernaian (Lernaean) Hydra, som stammer fra hvis eneste kropp var formet hundre hals, hver bærer hodet til en slange. Og da det ene hodet ble kuttet av, la stedet ut to andre; av denne grunn ble det ansett for å være uovervinnelig, og med god grunn, siden den delen av den som ble dempet sendte ut en dobbelthjelp i stedet. Mot en ting som var så vanskelig å håndtere, da denne Herakles utviklet et genialt opplegg og befalte Iolaos (Iolaus) å brenne den delen som var blitt kuttet med et brennende merke, for å kontrollere blodstrømmen. Så da han hadde undertrykt dyret på denne måten dyppet han pilenes hoder i giften, for at når missilet skulle bli skutt, kunne såret som poenget ble uhelbredelig. «

Quintus Smyrnaeus , Fall of Troy 6. 212 ff (trans. Way) (gresk epos C4th e.Kr.):
«Dermed ble Hydra mangehalset flettet med sine fryktede tunger. Av sine fryktede hoder lå noen avskårne på jorden, men mange flere spiret ut av halsen, mens Herakles og Iolaos (Iolaus), skremmende hjerte, slitet hardt; den med lynlåtsveip hoppet de heftige hodene, hans fyr såret hver hals med glødende jern; monsteret ble så drept. «

Pseudo-Hyginus, Fabulae 30:
«Han drepte den ni-ledede Lernaean på våren av Lerna Hydra, avkom av Typhon. Dette monsteret var så giftig at hun drepte menn med pusten, og hvis noen gikk forbi mens hun sov, pustet han sporene hennes og døde i største pine. Under Minervas instruksjon drepte han henne, frigjorde henne og dyppet pilene i gallen hennes. Så hva han senere traff med pilene, slapp han ikke fra døden, og senere omkom han selv i Frygia fra samme sak. «

Pseudo-Hyginus, Fabulae 151:
«Fra Typhon ble kjempen og Echidna født … Hydra som Hercules drepte av våren av Lerna.»

Pseudo-Hyginus, Astronomica 2. 23:
«Krabben sies å ha blitt plassert blant stjernene av Junos gunst, fordi når Hercules hadde stått fast mot Lernaean Hydra, hadde den knekt på foten hans fra sumpen. Hercules, rasende på dette, hadde drept det, og Juno la det blant konstellasjonene. «

Ovidius, Metamorphoses 9. 69 ff (trans. Melville) (romersk episk C1st f.Kr. til C1st AD):
» Mastering Dracones (Dragons) er barns lek, Achelous! Ja, hvis du var mesterorm, hvordan kunne du sammenligne deg med Echidna Lernaea, du en eneste slange? Den kastet på sår: av alle hundre hoder kuttet jeg av ett, men fra halsen kom det to til for å lykkes med det, sterkere enn før! Ja, selv om den var forgrenet med slanger sprunget fra døden og mangedoblet på undergang, mestret jeg den, og mestret sendte jeg den. «

Virgil, Aeneid 6. 803 ff (trans. Day-Lewis ) (Romersk epic C1st f.Kr.):
«undertrykte Lerana med bøydens redsel.»

Seneca, Hercules Furens 220 ff (trans. Miller) (Romersk tragedie C1st AD):
«knuste deres hovne hals med babyhendene sine, øvde han seg for Hydra.»

Seneca, Hercules Furens 241 ff:
«Lerna» falt monster, skadedyrmanifold, stilnet han ikke til slutt ved ild og lære å dø? «

Seneca, Hercules Furens 526 ff:
» La Alcmenas sønn i uendelige kriger benytte hånden som bar himmelen på monstre; la ham kutte av Hydras myldrende hals.”

Seneca, Medea 700 ff:
» Som svar på mine besvergelser, la Python komme … La Hydra komme tilbake og hver slange avskåret av Herkules hånd, og gjenopprette seg selv ved sin egen ødeleggelse . Du også, stadig våken drage. «

Valerius Flaccus, Argonautica 7. 623 ff (overs. Mozley) (romersk episk 1. e.Kr.):
» Tirynthianen ble sliten i kampen mot Hydras fryktelige verter vendte seg mot brannene til Pallas. «

Statius, Thebaid 4. 168 ff:
» Der ligger Hydra med tredobbelt forgrenet krone, nylig drept og stygg i døden: del , preget i sølv, glitrer voldsomt med bevegelige slanger, del av et listig apparat er senket, og blir mørkt i dødskvel mot det gult gull; rundt, i mørkeblått stål, løper den torpide strømmen av Lerna. «

Nonnus, Dionysiaca 25. 196 ff (overs. Rouse) (gresk episk C5th e.Kr.):
» tok alt det bryet med å frigjør en liten, snakket bekk som Lerna, ved å kutte ned den selvvoksende førstegrøden til den lurende slangen, da den rikelig avlingen av slangehoder vokste. Hadde han bare gjort drapet alene! I stedet for å ringe i sin nød for Iolaos (Iolaus), å ødelegge hodene når de vokste på nytt, ved å løfte en brennende fakkel; til de to sammen klarte å få det bedre av en kvinnelig slange. . . kutte ned en busk med hoder som noen gang vokste igjen på så mange halser. «

Suidas sv Hydran temnein (trans. Suda On Line) (Byzantine Greek Lexicon C10th AD):
» Hydran temnein (du kutter av en hydra): Sa om ting som er håpløse; for historien forteller at da Herakles kjempet mot en Hydra i Lerna som hadde hundre hoder, og etter hvert som hodene ble kuttet av, vokste han til Iolaos (Iolaus) om å brenne de kutte. «

Suidas sv Hydra:
«Hydra: Nine-headed slange.»

PILER AV HERACLES COATED MED HYDRA «S VENOM

Pseudo-Apollodorus, Bibliotheca 2. 157:
«I frykt for at Herakles ikke ønsker Iole mer enn seg selv, og i sin tro på at Nessos blod virkelig var en kjærlighetsdrikke, doused hun kappen med den. Herakles la den begynte og begynte ofringen, men snart ble kappen varm da Hydras gift begynte å koke kjøttet. Han fanget Likhas (Lichas) ved foten og kastet ham inn i det eubiske hav, og rev deretter kappen av, som klistret seg fast på kroppen hans slik at han rev av seg kjøttet sammen med treff. «

Apollonius Rhodius , Argonautica 4. 1390 ff (overs. Rieu) (gresk epos C3rd f.Kr.):
«Slangen, slått av Herakles, lå ved stammen til epletreet. Bare tuppen av halen rykket fremdeles; fra hodet og ned viste hans mørke ryggrad ikke et tegn på liv. Blodet hans hadde blitt forgiftet av piler gjennomsyret i gallene fra Lernaian (Lernaean) Hydra, og fluer omkom i de festende sårene. «

Strabo, Geography 8. 3. 19 (trans. Jones) (gresk geograf C1st BC to C1st AD):
«Den avgir en støtende lukt i en avstand på tjue stadier, og gjør fisken uegnet til å spise. I de mytiske beretningene tilskrives dette imidlertid noen forfattere til det faktum at visse av Kentauroi (Centaurs) her skyllet bort giften de fikk fra Hydra. . . Badevannet herfra kurerer spedalskhet, elefantiasis og scabies. «

Pausanias, beskrivelse av Hellas 5. 5. 9 (overs. Jones) (gresk reiseskrift C2nd e.Kr.):
» Noen grekere si at Khiron (Chiron), en annen at Pylenor en annen Kentauros (Centaur), da han ble skutt av Herakles flyktet såret til denne elven og vasket hans vondt i den, og at det var Hydras gift som ga Anigros sin ekkel lukt. »

Diodorus Siculus, Library of History 4. 38. 1 (overs. Oldfather) (gresk historiker C1st f.Kr.):
«Herakles tok på seg skjorten som var salvet, og som styrken til giftig narkotika begynte sakte å virke, møtte han den mest forferdelige ulykken. For pilens pigg hadde båret blodsukkernes gift, og da skjorten av denne grunn, da den ble oppvarmet, angrep kroppens kjøtt. «

Quintus Smyrnaeus, Fall of Troy 9. 392 ff (trans. Way) (gresk episk C4th e.Kr.):
«Ved siden av hans steinete seng lå en lang kogger full av piler, noen til jakt, noen til slå hans fiender withal; med dødelig gift av den falt vannslangen ble disse besmærte. Før den, nær hans hånd, legger du den store buen, med kurvede tupper av horn, laget av Herakles mektige hender. «

Pseudo-Hyginus, Fabulae 30 (trans. Grant) (romersk mytograf C2nd AD):
«Under Minervas» instruksjoner drepte han henne, frigjorde henne og dyppet pilene i gallen hennes, og så det han senere traff med pilene, slapp han ikke fra døden, og senere omkom han selv i Frygia fra samme årsak. «

Pseudo-Hyginus, Fabulae 34:
» gjennomboret Nessus med pilene.Da han døde, visste Nessus hvor giftige pilene var, siden de hadde blitt dyppet i gallen fra Lernaean Hydra, og trakk ut noe av blodet hans og ga det til Dejanira (Deianeira) og fortalte henne at det var en kjærlighetssjarm. Hvis hun ville at mannen hennes ikke skulle forlate henne, burde hun få klærne hans smurt med dette blodet. Dejanira, trodde på ham, holdt det nøye bevart. «

Ovidius, Metamorphoses 9. 129 & 158 ff (trans. Melville) (Romersk episk første f.Kr. til 1. århundre AD):
«En pil fløy og gjennomboret den flyktende kentauren» bakover: ut fra brystet stakk det piggspissen. Han skiftet skaftet vekk, og blod fra begge sår sprutet, blod som bar Lernaeis gift. Nessus tok det opp. ‘Jeg vil ikke dø uhevnet’, tenkte han og ga skjorten sin fuktet i varm blod til Deianira, en talisman, sa han, for å tenne kjærligheten. » . . .
Hun valgte å sende skjorten gjennomsyret av Nessus «blod for å befeste ektemannens sviktende kjærlighet. Hun visste ikke hva hun ga, og overlot sin sorg til Lichas (uvitende ikke mindre) og siktet ham med myke ord for å ta den til sin herre. Og Hercules som mottok gaven, og på hans skuldre hadde, i uvitenhet, Echidna Lernaeas forgiftede blod. Flammen var tent; han ba bønn og røkelse og hellte på marmoraltarvinen fra bollen. Den dødelige kraften ble varm. Frigitt av flammen, sivet det og stjal sammen og spredte seg gjennom alle lemmene til Hercules. Mens han fremdeles kunne, kvelte den helten i hans hjerte stønningen, men da kvalen triumferte utover utholdenhet, kastet han alteret og hans skrik av angst fylte lysene til Oeta. Fortvilet prøvde han å rive den fatale skjorten bort; Hver tåre rev også huden hans, og avskyelig å fortelle om at den enten satte seg fast, beseiret hans forsøk på å frigjøre den fra hans kjøtt, ellers avslørte han de sårede musklene og de store beinene. Når giftet brant, boblet og suset hans blod som når et hvitt-varmt blad slukkes i iskaldt vann. Aldri slutt! Flammene slikket innover, grådige etter tarmene; mørk svette strømmet fra alle porer; hans brennende sener knitret; den blinde råten smeltet margen hans. . . I såret smerte streifet han rundt Oetas høyder. «

Seneca, Hercules Furens 1194 ff:
» ‘Hva med den skaften, som fortsatt drypper av guttenes blod? Den har blitt dyppet i Hydras gore – ah, nå kjenner jeg igjen mine egne våpen. Ikke behov for å spørre hånden som brukte dem! Hvem kunne ha bøyd buen eller hvilken hånd som trakk den snoren som knappe gir meg? «

HYDRA GUARDIAN OF THE UNDERWORLD

Statius, Silvae 3. 3. 260 ff:
«Men gjør dere , O de dødes monarker, og du, Ennean Juno, hvis du godkjenner min bønn … la portvakten ikke gjøre noe voldsom bjeffing, la fjerne verdier skjule Centauri (Centaurs) og Hydras «mengde og Scylla» uhyrlige horde. «

POETISKE EPITETER

FORTIDIG GRESK & ROMANSK KUNST

KILDER

GRESK

ROMANSK

BYZANTINE

• Suidas, The Suda – Byzantine Greek Lexicon C10th AD