Hva er histoner?
Histoner er en familie av grunnleggende proteiner som assosieres med DNA i kjernen og hjelper med å kondensere det til kromatin, de er basiske (grunnleggende pH) proteiner, og deres positive ladninger tillater dem å assosiere seg med DNA. De finnes inne i kjernen til eukaryote celler. DNA og histoner er pakket sammen for å være nukleosom, nukleosom danner en pakke som kalles kromatin, to kromatin danner et kromosom.
Typer av histoner
Fem typer histoner er identifisert: H1 (eller H5), H2A, H2B, H3 og H4, kjernehistonene er H2A, H2B, H3 og H4, og linkerhistonene er H1 og H5. H1 og dets homologe protein H5 er involvert i høyere ordens strukturer av kromatin. De andre fire typene histoner assosieres med DNA for å danne nukleosomer. H1 (eller H5) har omtrent 220 rester. Andre typer histoner er mindre, hver bestående av 100-150 rester.
Funksjon av histoner
Histones primære funksjoner er kompakte DNA-tråder og innvirkningskromatinregulering. Kromatin er en kombinasjon av DNA og protein som utgjør innholdet i en cellekjerne. Uten histoner ville det avviklede DNA i kromosomer være veldig langt. For eksempel har hver menneskelig celle omtrent 1,8 meter DNA, men såret på histonene har den omtrent 90 millimeter kromatin, som, når den dupliseres og kondenseres under mitose, resulterer i omtrent 120 mikrometer kromosomer. Fordi DNA brytes rundt histoner, spiller de også en viktig rolle i kromatinregulering og i reguleringen av genekspresjon. En histonmodifisering er en kovalent post-translationell modifikasjon (PTM) til histonproteiner som inkluderer metylering, fosforylering, acetylering, ubiquitylering og SUMOylering. Metylering betegner tilsetning av en metylgruppe på et substrat, eller substitusjon av et atom (eller gruppe) med en metylgruppe. Fosforylering er tilsetning av en fosfatgruppe til et molekyl. Acetylering beskriver en reaksjon som introduserer en acetylfunksjonell gruppe i en kjemisk forbindelse. Tilsetningen av ubiquitin til et substratprotein kalles ubiquitination eller ubiquitylation. SUMOylation er en posttranslasjonell modifikasjon involvert i forskjellige cellulære prosesser, slik som nukleær-cytosolisk transport, transkripsjonsregulering, apoptose, proteinstabilitet, respons på stress og progresjon gjennom cellesyklusen. PTM-er laget til histoner kan påvirke genuttrykk ved å endre kromatinstruktur eller rekruttere histonmodifikatorer. Histonproteiner virker for å pakke DNA, som brytes rundt de åtte histonene, i kromosomer. Histonmodifikasjoner virker i forskjellige biologiske prosesser som transkripsjonell aktivering / inaktivering, kromosompakning og DNA-skade / reparasjon.
Creative Diagnostics gir kvalitetshistonerelaterte proteiner, antistoffer, antigener og elisa-sett. Alle produktene brukte bare forskning. Disse modifikasjonene finner sted gjennom mange andre transkripsjonsfaktorer, som HAT, Sirtuins, HDM, HDAC og HMT. De kan enten aktivere eller dempe tilsvarende gen.
Superfamilie | Familie | Underfamilie | Medlemmer |
Linker | H1 | H1F | H1F0, H1FNT, H1FOO, H1FX |
H1H1 | HIST1H1A, HIST1H1B, HIST1H1C, HIST1H1D, HIST1H1E, HIST1H1T | ||
Kjerne | H2A | H2AF | H2AFB1, H2AFB2, H2AFB3, H2AFJ, H2AFV, H2AFX, H2AFY, H2AFY2, H2AFZ |
H2A1 | HIST1H2AA, HIST1H2AB, HIST1H2AC, HIST1H2AG, HIST1H2AI, HIST1H2AK, HIST1H2AL, HIST1H2AM | ||
H2A2 | HIST2H2AA3, HIST2H2AC | ||
H2B | H2BF | H2BFM, H2BFS, H2BFWT | |
H2B1 | HIST1H2BA, HIST1H2BB, HIST1H2BC, HIST1H2BD, HIST1H2BG, HIST1H2BH, HIST1H2BJ, HIST1H2BK, HIST1H2BN, HIST1H2BO | ||
H2B2 | HIST2H2B E | ||
H3 | H3A1 | HIST1H3A, HIST1H3B, HIST1H3C, HIST1H3D, HIST1H3E, HIST1H3G, HIST1H3H | |
H3A2 | HIST2H3C | ||
H3A3 | HIST3H3 | ||
H4 | H41 | HIST1H4B, HIST1H4D, HIST1H4H, HIST1H4I | |
H44 | HIST4H4 |