Interrogativ setning
En spørrende setning er en som stiller et direkte spørsmål og alltid ender i et spørsmålstegn.
Begrepet «spørrende setning» er et annet navn på et spørsmål .
Enkle eksempler på spørrende setninger
Her er noen eksempler på spørrende setninger:
- Har noen sett fakkelen min?
- Hva er hovedstaden i Peru?
- Skal vi spørre Simon eller Jonesy?
Interrogative setninger står i kontrast til deklarative setninger (som gir uttalelser), imperative setninger (som gir kommandoer) og utropssetninger (som uttrykker følelser).
Les mer om de andre typene setninger.
Eksempler på virkelige liv på spørrende setninger
- Er det mulig å lykkes uten noe svik? (Filmregissør Jean Renoir)
- Hvorfor krever jeg alt når jeg slanker? (Reality star Kim Kardashian)
- Vil du ha det bra eller gjøre det bra? (Singer Ted Nugent)
(Dette er et ja / nei-spørsmål, dvs. svaret er ja eller nei.)
(Dette er et spørsmåls-spørsmål, svaret på det er informasjon.)
(Dette er et valgspørsmål, svaret på det er i spørsmålet.)
Spørsmålstyper
De tre hovedtyper av spørsmål er som følger:
Forming av de tre spørsmålstypene
Ja / nei spørsmål dannes:
Hjelpeverb + emne + hovedverb + gjenværende
Her er noen eksempler på ja / nei-spørsmål:
Hjelpverb | Emne | Hovedverb | Resten | Mulig Svar |
---|---|---|---|---|
Kan | tigre | svømme? | Ja, de kan. | |
Har | krokodillen | returnert | til vannet? | Nei, den har ikke «t. |
Med verbet» å være «i nåtid eller fortid, formatet er som følger:
Verb To Be | Subject | Resten | Mulig svar |
---|---|---|---|
Er | du | sint? | Ja, det er jeg. |
Var | hun | til stede? | Nei, hun var ikke « |
Danner «spørsmålsord» -spørsmål
«Spørsmålsord» -spørsmål blir dannet:
spørsmålsord + hjelpeverb + emne + hovedverb + Resten – Her er noen eksempler på «spørsmålsord» -spørsmål:
Spørsmålsord | Hjelpeverb | Emne | Hovedverb | Resten | Mulig svar |
---|---|---|---|---|---|
Hvor | stoppet | toget | ? | Boston. | |
Hvorfor | var | politimannen | vinket | flagget? | For å stoppe trafikken . |
Når spørsmålsordet er «hvem», er formatet:
Spørsmålsord (og emne) |
Hovedverb | Resten | Mulig svar |
---|---|---|---|
Hvem | vet | når tra kommer? | Han gjør det. |
Hvem | har polert | disse hjelmene? | Lee. |
Når du bruker verbet «å være» i nåtid eller fortid, er formatet som følger :
Spørsmålsord | Verb skal være | Emne | Resten | Mulig svar |
---|---|---|---|---|
Når | er | påskedag? | Før påskedag. | |
Hvorfor | drar | du | ? | Ingen grunn. |
Les mer om spørsmålsordene:
Hva er spørrende pronomen?
Hva er spørrende adjektiver?
Danner valgspørsmål
Valgspørsmål blir dannet:
Hjelpeverb + emne + hovedverb + valg 1 + «eller» + valg 2
Her er noen eksempler på valg spørsmål:
Hjelpeverb | Emne | Hovedverb | Valg 1 | eller | Valg 2 | Mulig svar |
---|---|---|---|---|---|---|
Gjør | hun | vil ha | den rosa | eller | den svarte? | Den svarte en. |
Fikk | Lee | en whelk | eller | en bass? | En whelk. |
Når du bruker verbet «å være» i nåtid eller fortid, er formatet som følger:
Verb To Be | Subject | Choice 1 | or | Valg 2 | Mulig svar |
---|---|---|---|---|---|
Er | det | riktig | eller | feil? | Det stemmer. |
Var | du | skuffet | eller | sint? | Skuffet. |
Se mer eksempler på å danne spørsmål.
Hvorfor skal jeg bry meg om spørrende setninger?
Interrogative setninger er viktige. De er verktøyet for å få den informasjonen vi ønsker. Interrogative setninger er ikke så vanlige som deklarative setninger (de som gir uttalelser), men de er den neste vanligste setningstypen. Så hvis du lærer eller lærer engelsk, er det viktig å forstå hvordan de dannes.
Hvis du er engelsk som morsmål, er det lite sannsynlig at spørrende setninger er ansvarlige for alvorlige skrivefeil. her er to gode grunner til å tenke litt mer nøye over spørrende setninger.
(Årsak 1) Ikke bruk et spørsmålstegn etter et ikke-spørsmål. (Vokt dere for indirekte spørsmål!)
Interrogative setninger (dvs. spørsmål) er ikke ansvarlige for alvorlige feil blant innfødte engelsktalende, som forstår hvordan de skal danne de tre spørsmålstyper. Det aller største spørsmålet knyttet til spørrende setninger er at forfattere tenker at et ikke-spørsmål er et spørsmål og bruker et spørsmålstegn.
- Jeg vil vite om det er ferdig?
- Jeg lurer på om jeg noen gang vil finne fakkelen min?
(Dette er ikke spørsmål, men utsagn. De skal ende i perioder (punktum).)
Denne feilen oppstår vanligvis når utsagnet inneholder et indirekte spørsmål . Et indirekte spørsmål er et direkte spørsmål innebygd i en uttalelse eller et annet spørsmål. Her er de innebygde direkte spørsmålene «Er det ferdig?» og «Finner jeg noen gang fakkelen min?».
Les mer om indirekte spørsmål.
(Årsak 2) Bruk et retorisk spørsmål for å ta opp et emne.
Retoriske spørsmål (dvs. de som ikke forventes å gi svar) kan brukes til å lage et pek eller å introdusere et emne.
- Når er du noen gang bosatt nok til å få barn? (Skuespiller Benedict Cumberbatch)
- Er Loch Ness-monsteret dødt?
(Dette er et retorisk spørsmål designet for å gjøre et poeng for ikke å få frem et svar. Det er en interessant måte å si «Du er aldri avgjort nok til å få barn.»)
(Dette er et retorisk spørsmål designet for å introdusere et emne. Ofte brukt som titler, er retoriske spørsmål designet for å vekke publikums interesse.)
Les mer om retoriske spørsmål.
Nøkkelpunkter
- Ikke bruk et spørsmålstegn etter en uttalelse som inneholder et indirekte spørsmål.
- Jeg lurer på om det stemmer?
- Jeg trenger å vite om jeg er valgt?
- Du kan bruke et spørsmål som en interessant måte å komme med et poeng på.
- Hva liker du ikke?
- Du kan bruke et spørsmål som en interessant måte å introdusere en idé på.
- Ble noen av månelandingsfotoene falske?
Interaktiv øvelse
Her er tre tilfeldig utvalgte spørsmål fra en større øvelse, som kan redigeres, skrives ut for å lage et øvingsark eller sendes via e-post til venner eller studenter.