Great Leap Forward, i kinesisk historie, den kampanjen som ble gjennomført av de kinesiske kommunistene mellom 1958 og tidlig 1960 for å organisere sin enorme befolkning, spesielt i stor skala landlige kommuner for å møte Kinas industrielle og landbruksproblemer. Kineserne håpet å utvikle arbeidskrevende metoder for industrialisering, som ville legge vekt på arbeidskraft snarere enn maskiner og kapitalutgifter. Dermed håpet man at landet kunne omgå den langsomme, mer typiske industrialiseringsprosessen gjennom gradvis akkumulering av kapital og kjøp av tunge maskiner. The Great Leap Forward-tilnærmingen ble innbegrepet av utviklingen av små ovnsstålovner i alle landsbyer og bydeler, som var ment å akselerere industrialiseringsprosessen.
Utbredelsen av det store spranget fremover var resultatet av svikt i den sovjetiske industrialiseringsmodellen i Kina. Den sovjetiske modellen, som la vekt på konvertering av kapital som ble oppnådd ved salg av landbruksprodukter til tunge maskiner, var ikke anvendbar i Kina fordi den, i motsetning til Sovjetunionen, hadde en veldig tett befolkning og ikke noe stort jordbruksoverskudd å akkumulere kapital med. Etter intens debatt ble det bestemt at landbruk og industri kunne utvikles samtidig ved å endre folks arbeidsvaner og stole på arbeidskraft snarere enn maskinsentrerte industrielle prosesser. En eksperimentell kommune ble opprettet i den nord-sentrale provinsen Henan tidlig i 1958, og systemet spredte seg snart over hele landet.
Under kommunesystemet ble landbruks- og politiske beslutninger desentralisert, og ideologisk renhet snarere enn kompetanse ble vektlagt. Bøndene ble organisert i brigadeteam, og felleskjøkken ble etablert slik at kvinner kunne frigjøres for arbeid. Programmet ble implementert med en slik hast av overivrige kadrer at redskap ofte ble smeltet for å lage stål i bakgårdovnene, og mange husdyr ble slaktet av misfornøyde bønder. Disse feilene i implementeringen ble forverret av en rekke naturkatastrofer og tilbaketrekking av sovjetisk støtte. Kommunenes ineffektivitet og den store omlegging av gårdsarbeid til småindustrien forstyrret Kinas landbruk alvorlig, og tre år sammenhengende med naturkatastrofer bidro til det som raskt ble en nasjonal katastrofe; i alt ble det anslått at rundt 20 millioner mennesker hadde dødd av sult mellom 1959 og 1962.
Denne sammenbruddet i den kinesiske økonomien førte til at regjeringen begynte å oppheve Great Leap Forward-programmet tidlig på 1960. Private tomter og landbruksredskaper ble returnert til bøndene, ekspertise begynte å bli vektlagt igjen, og det kommunale systemet ble brutt opp. Svikt i det store spranget ga en splittelse mellom partilederne. En gruppe beskyldte byråkratiske elementers svikt i det store spranget som de følte hadde vært overivrig i å implementere dets politikk. En annen fraksjon i partiet tok svikt i Great Leap som bevis på at Kina må stole mer på kompetanse og materielle insentiver for å utvikle økonomien. Noen konkluderte med at det var mot sistnevnte fraksjon at Mao Zedong lanserte sin kulturrevolusjon tidlig på 1966.