Parisiske revolusjoner og stormende tropper stormer og demonterer Bastillen, en kongelig festning og fengsel som hadde kommet for å symbolisere tyranniet til Bourbon-monarkene. Denne dramatiske handlingen signaliserte begynnelsen av den franske revolusjonen, et tiår med politisk uro og terror der kong Louis XVI ble styrtet og titusenvis av mennesker, inkludert kongen og hans kone Marie Antoinette, ble henrettet.
LES MER: Fransk revolusjon: Tidslinje, årsaker & Sammendrag
Sommeren 1789 gikk Frankrike raskt mot revolusjon. Bernard-René Jordan de Launay, militærguvernøren for Bastillen, fryktet at hans festning ville være et mål for revolusjonærene og ba derfor om forsterkning. 12. juli overførte de kongelige myndighetene 250 fat krutt til Bastillen, og Launay førte mennene sine inn i den massive festningen og hevet de to broene.
Ved daggry 14. juli var en stor skare bevæpnet med musketer, sverd, og forskjellige midlertidige våpen begynte å samles rundt Bastillen. Launays menn klarte å holde pøblene tilbake, men ettersom flere og flere parisere konvergerte på Bastillen, løftet Launay et hvitt overgivelsesflagg over festningen. Launay og mennene hans ble tatt i varetekt, Bastillens krutt og kanoner ble beslaglagt, og de syv fangene ble løslatt. Da han ankom Hotel de Ville, der Launay skulle arresteres og prøves av et revolusjonerende råd, ble han i stedet trukket av en pøbel og myrdet.
Fangsten av Bastillen symboliserte slutten på det gamle regimet og ga den franske revolusjonære saken et uimotståelig momentum. I 1792 ble monarkiet avskaffet og Louis og hans kone Marie-Antoinette ble sendt til guillotinen for forræderi i 1793.
LES MER: Hvordan brødmangel hjalp med å tenne den franske revolusjonen