Det kollektive ubevisste er et begrep som er laget av psykoanalytiker Carl Jung og refererer til det ubevisste sinnet som deles av hele menneskeheten. Den er sammensatt av arketyper, som er enkle representasjoner av universelle figurer og relasjoner. Eksempler på arketyper inkluderer forholdet mellom mor og barn og forholdet mellom far og barn.
Utvikling av det kollektive ubevisste
Jung mente at det kollektive ubevisste var en arvelig samling av kunnskap og bilder som hvert menneske har ved fødsel. Folk er uvitende om elementene i deres kollektive bevisstløse. Imidlertid kan psyken i tider med personlig krise åpne en dør til det kollektive bevisstløse. Bildene i det bevisstløse manifesteres ofte i drømmer, og jungianske psykologer var spesielt interessert i drømmeanalyse. Jung mente at drømmer ga et viktig vindu inn i den kollektive bevisstløsheten, og at mange symboler i drømmer hadde en universell, enhetlig betydning. Drømmer om fødsel kan for eksempel representere fødselen av en ny idé eller utvikling av en ny del av seg selv.
Det har vært noen debatt om hvorvidt det kollektive ubevisste er ment å tolkes bokstavelig eller symbolsk. En symbolsk tolkning tilsvarer lite mer enn en tro på at alle mennesker deler visse atferdsmessige disposisjoner, mens en bokstavelig tolkning indikerer at bildene av mytologi og andre kulturelle symboler er arven til hver person ved fødselen. Førstnevnte har noe vitenskapelig forankring, mens sistnevnte er en pseudovitenskapelig teori.
The Collective Unconscious in Contemporary Psychology
Konseptet med den kollektive ubevisste brukes ikke ofte i de fleste moderne psykoterapier. Imidlertid fortsetter drømmeanalyser å være en viktig del av en del psykoterapi, og det er stor populær interesse for betydningen av drømmer. For eksempel inneholder hundrevis av nettsteder lister over betydningen av drømmesymboler. Mange av disse betydningene er basert på Jungs originale tolkninger.
Selv om det ikke er et jungiansk felt, har feltet for moderne evolusjonær psykologi forsøkt å avdekke påstått medfødte atferdsmessige disposisjoner for alle mennesker, og noen av feltets påstander har vært allment akseptert. For eksempel har påstanden om at altruisme er mer sannsynlig å oppstå hvis to personer er i slekt blitt sterkt undersøkt. I moderne tid kan Jung kanskje hevde at altruisme er en av arketypene til det kollektive ubevisste.