Atmosfærisk trykk, også kalt barometertrykk, kraft per arealeenhet utøvd av en atmosfærisk kolonne (det vil si hele luftkroppen over det angitte området). Atmosfærisk trykk kan måles med et kvikksølvbarometer (derav det ofte brukte synonymet barometertrykk), som indikerer høyden på en kvikksølvkolonne som nøyaktig balanserer vekten av atmosfæresøylen over barometeret. Atmosfærisk trykk måles også ved hjelp av et aneroidbarometer, der føleelementet er en eller flere hule, delvis evakuerte, bølgepappeskiver støttet mot kollaps av en innvendig eller utvendig fjær; endringen i formen på disken med skiftende trykk kan registreres ved hjelp av en pennearm og en klokkedrevet roterende trommel.
Atmosfærisk trykk uttrykkes i flere forskjellige enheter av enheter: millimeter (eller inches) kvikksølv, pund per kvadrattomme (psi), dyner per kvadratcentimeter, millibar (mb), standard atmosfærer eller kilopascal. Standard havnivåtrykk er per definisjon lik 760 mm (29,92 tommer) kvikksølv, 14,70 pund per kvadrattomme, 1013,25 × 103 dyner per kvadratcentimeter, 1,013,25 millibar, en standardatmosfære eller 101,325 kilopascal. Variasjoner om disse verdiene er ganske små; for eksempel er det høyeste og laveste havnivåtrykket noensinne registrert 32,01 tommer (midt i Sibir) og 25,90 tommer (i en tyfon i Sør-Stillehavet). De små variasjonene i trykk som eksisterer, bestemmer i stor grad vind- og stormmønstrene på jorden.
I nærheten av jordens overflate synker trykket med høyden med en hastighet på ca. 3,5 millibar per 30 meter (100 fot). Imidlertid kan trykkfallet være mye brattere over kald luft fordi dens tetthet er større enn varmere luft. Trykket på 270.000 meter (10−6 mb) er sammenlignbart med det i det beste menneskeskapte vakuumet som noen gang er oppnådd. I høyder over 1500 til 3000 meter er trykket lavt nok til å gi fjellsykdom og alvorlige fysiologiske problemer med mindre nøye akklimatisering foretas.