Art Movement: Futurism– Definition and Overview

I 1908 ble den italienske dikteren Filippo Tommaso Marinetti svingte for å savne en syklist og krasjet bilen sin i en grøft. Opplevelsen av den gamle sykkelen kontra den moderne bilen inspirerte ham til å skrive sitt manifest av futurisme. Futurisme skulle være en bevegelse som ville erobre nostalgi og tradisjon. I 1910 hadde de unge kunstnerne Umberto Boccioni, Carlo Carrà og Luigi Russolo sluttet seg til Marinettis bevegelse. De foreslo at futurisme kunne nå utover bare litteratur og poesi, og de tre kunstnerne skrev Manifest of Futurist Painters. De sendte dette til kollegene Gino Severini og Giacomo Balla, som signerte manifestet. Sammen utgjorde disse kunstnerne kjerngruppen av futuristiske kunstnere.

Hva er futurisme?

Futurisme var en italiensk kunstbevegelse tidlig på 1900-tallet, som hadde som mål å fange dynamikken og energien til den moderne verden i kunsten. Futuristene var godt kjent med den siste utviklingen innen vitenskap og filosofi, og var spesielt fascinert av luftfart og film. Futuristiske kunstnere fordømte fortiden, da de følte at vekten av tidligere kulturer var ekstremt undertrykkende, spesielt i Italia. Futuristene foreslo i stedet en kunst som feiret moderniteten og dens industri og teknologi.

Nøkkelperiode: 1908 – 1944
Nøkkelregioner: Italia
Stikkord: bevegelse, dynamikk, modernitet, industri, teknologi
Nøkkelartister: Filippo Tommaso Marinetti, Umberto Boccioni, Carlo Carrà, Giacomo Balla, Gino Severini, Luigi Russolo, Benedetta Cappa

Kjenner du noen som synes denne artikkelen er interessant?

0 Aksjer

Futurismens nøkkelideer

Futuristene søkte å feie bort det de mente var utdaterte, tradisjonelle forestillinger om kunst. I stedet ønsket de å erstatte disse med en energisk feiring av maskinalderen. Hovedfokuset var å representere en dynamisk fremtidssyn. Som sådan portretterte de ofte urbane landskap og ny teknologi, inkludert tog, biler og fly. De glorifiserte hastighet, vold og arbeiderklassene, og trodde at de ville fremme endring.

For å oppnå bevegelse og dynamikk i kunsten, utviklet futuristene teknikker for å uttrykke fart og bevegelse. Disse teknikkene inkluderte uskarphet og repetisjon. De brukte også maktlinjer – en metode som de hadde tilpasset fra kubistene. Futuristene jobbet over et bredt spekter av kunstformer, inkludert maleri, arkitektur, skulptur, litteratur, teater og musikk.

Umberto Boccioni, Unique Forms of Continuity in Space, 1913. Courtesy MoMA

Ikoniske futuristiske artister & Kunstverk

Umberto Boccionis unike former for kontinuitet i verdensrommet (1913)

Umberto Boccionis unike former for kontinuitet i verdensrommet kan antas å være det mest ikoniske futuristiske kunstverket som noen gang er laget. Figurens kraftige ben ser ut til å marsjere fremover, skåret av krefter som vind og hastighet. Denne moderne menneskemaskinen kan leses som en allegori for Italias søken etter å definere seg selv som en moderne nasjon.

Giacomo Ballas dynamikk av en hund i bånd (1912)

Dynamis m of a Dog on a Leash er Ballas mest kjente verk, og viser en dachshund i bånd og føttene til damen går den i rask bevegelse. Balla oppnådde denne bevegelsen ved å uskarpe og multiplisere bena og føttene.

Giacomo Balla, Dynamism of a Dog on a Leash, 1912. Courtesy Albright-Knox Gallery
Carlo Carràs begravelse av anarkisten Galli (1910–11)

Begravelsen til anarkisten Galli er et av Carras mest berømte verk. Angelo Galli var en anarkist og arbeidsorganisator i Milano som ble drept av politiet under en streik i 1904. Siden de fryktet at begravelsen til Galli skulle bli en politisk demonstrasjon, sendte staten politiet for å hindre anarkister i å komme inn på kirkegården. Da de motsto, svarte politiet med makt og det brøt ut en kamp. Carrà var vitne til hendelsen og fanget intensiteten og kaoset i scenen, så vel som den raske bevegelsen, i dette maleriet.

Gino Severinis Danser ved Pigalle (1912)

Gino Severinis danser er avbildet i midten av maleriet, og består av dynamiske kryssende linjer og virvlende stoff.Konsentriske sirkler fører utover til kantene på maleriet, og hvert sirkulære lag inneholder fragmentariske bilder av musikere, instrumenter og publikummere. Dette er ment for å fange opp essensen og dynamikken i forestillingen.

Gino Severini, danser på Pigalle, 1912. Courtesy MoMA

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *