Antitese-definisjon
Antitese, som bokstavelig talt betyr «motsatt», er en retorisk enhet der to motsatte ideer er satt sammen i en setning for å oppnå en kontrasterende effekt.
Antitese understreker ideen av kontrast av parallelle strukturer av de kontrasterte setningene eller setningene. Strukturen til setninger og setninger er like, for å trekke oppmerksomheten til lytterne eller leserne. For eksempel:
«Å sette foten på månen kan være et lite skritt for en mann, men et gigantisk skritt for menneskeheten.»
Bruk av kontrasterende ideer, «et lite skritt» og «et gigantisk trinn», i setningen ovenfor, understreker betydningen av et av de største landemerkene i menneskets historie.
Vanlige antiteseeksempler
Noen berømte antitetiske uttalelser har blitt en del av hverdagen vår tale, og brukes ofte i argumenter og diskusjoner. Nedenfor er en liste over noen vanlige antitetiske uttalelser:
- Gi hver mann ditt øre, men få din stemme.
- Mennesket foreslår, Gud disponerer.
- Kjærlighet er en ideell ting, ekteskap en ekte ting.
- Tale er sølv, men stillhet er gull.
- Tålmodighet er bitter, men den har en søt frukt.
- Penger er roten til alt ondt: fattigdom er frukten av all godhet.
- Du har lett for øynene, men hardt for hjertet.
Eksempler på antitese i litteraturen
I litteraturen bruker forfattere ikke bare antitese i setninger, men også i karakterer og hendelser. Dermed er bruken omfattende. Nedenfor er noen eksempler på antitese i litteraturen:
Eksempel nr. 1: En fortelling om to byer (Av Charles Dickens)
Åpningslinjene i Charles Dickens roman A Tale of Two Byer gir et uforglemmelig antiteseeksempel:
«Det var de beste tider, det var de verste tider, det var visdommens tid, det var tåpens tid, det var troens epoke, det var vantroens epoke, det var lysets sesong, det var mørketiden, det var vårens håp, det var fortvilelsens vinter, vi hadde alt før oss hadde vi ingenting før oss, vi skulle alle direkte til himmelen, vi skulle alle lede den andre veien. ”
De kontrasterende ideene, satt i parallelle strukturer, markerer markant konflikten som eksisterte i tiden som ble diskutert i romanen.
Eksempel 2: Julius Caesar (av William Shakespeare)
I William Shakespeares Julius Caesar, legger vi merke til antitese i karakterene til Mark Antony og Marcus Brutus. Brutus blir fremstilt som den «nobleste av romerne,» nær keiseren, og en person som elsket Roma og keiseren. Antony, tvert imot, vises som en mann med de onde intensjonene om å skade keiseren og ta kontroll over Roma. antitetiske karakterer fremhever konflikten i stykket.
Eksempel nr. 3: Et essay om kritikk (av Alexander Pope)
Alexander Pope, i et essay om kritikk, sier:
«Å feile er menneskelig; å tilgi guddommelig. ”
Fallbarhet er et trekk for mennesker, og Gud – Skaperen – er mest tilgivende. Gjennom disse antitetiske ideene avslører pave menneskers grunnleggende natur. Han vil si at Gud er tilgivende fordi skapelsen hans feiler.
Eksempel # 4: Samfunn (Av John Donne)
Vi finner motsatsen i John Donnes dikt Community:
«Bra vi må elske, og må hate syke,
For syk er syk, og fortsatt god god;
Men det er ting likegyldige,
Som vi verken kan hate eller elske,
Men en, og en annen, bevise,
Som vi skal finne vår fancy bøyd. ”
To kontrasterende ord «kjærlighet» og «hat» kombineres i linjene ovenfor. Det understreker at vi elsker godt fordi det alltid er bra, og vi hater dårlig fordi det alltid er dårlig. Det er et spørsmål om valg å elske eller hater ting som verken er gode eller dårlige.
Eksempel # 5: Paradise Lost (Av John Milton)
John Milton, i Paradise Lost, sier:
«Bedre å herske i helvete enn tjene i Heavn.»
De kontrasterende ideene til regjere / tjene, og Hell / Heavn er plass redigert i denne setningen for å oppnå en antitetisk effekt.
Funksjon av antitese
Et litterært apparat, som antitese, bruker ord for å formidle ideer på forskjellige måter fra de vanlige ordene og uttrykkene i det daglige liv. Dermed formidler den mening mer levende enn vanlig tale. Når kontrasterende ideer blir samlet, blir ideen uttrykt mer ettertrykkelig.
Som et litterært virkemiddel skaper motsetting kontraster for å undersøke fordeler og ulemper med et emne som diskuteres, og hjelper til med å dømme det aktuelle emnet.