Togo (Norsk)


Geography

Togo, dobbelt så stor som Maryland, ligger på sørkysten av Vest-Afrika og grenser til Ghana i vest, Burkina Faso til nord og Benin i øst. Guinea-buktens kystlinje, bare 51 km lang (51 km), er lav og sand. Den eneste havnen er i Lomé. Togo-åsene krysser den sentrale delen.

Regjering

Republikken går over til flerdelt demokratisk styre.

Historie

De voltaiske folkene og Kwa var de tidligste kjente innbyggerne. Åen fulgte på 1300-tallet og Ane på 1700-tallet. Danskene gjorde krav på landet på 1700-tallet, men i 1884 ble det etablert som en tysk koloni (Togoland). Området ble delt mellom britene og franskmennene under Folkeforbundets mandater etter første verdenskrig og ble deretter administrert som FN-tillitsvalg. Den britiske delen stemte for innlemmelse med Ghana. Den franske delen ble Togo, som erklærte sin uavhengighet 27. april 1960.

Togos første demokratisk valgte president, Sylvano Olympius, ble styrtet i 1963. Han ble skutt og drept av Sgt. Etienne Eyadema mens han forsøkte å skalere veggene til den amerikanske ambassaden for å søke asyl. Regjeringen til Nicolas Grunitzky ble styrtet i et blodløst kupp den 13. januar 1967, ledet av oberstløytnant Etienne Eyadema (nå kalt general Gnassingbé Eyadema). A Nasjonal forsoningskomité ble opprettet for å styre landet, men i april oppløste Eyadema komiteen og overtok som president. Han suspenderte konstitusjonen, forbød politiske partier og skapte en personlighetskult rundt sitt presidentskap; hans offisielle biografi beskriver ham som en «naturkraft.» Under press fra Vesten legaliserte Eyadema opposisjonspartiene i 1993, men det første presidentvalget i flere partier i august 1993 (som ga Eyadema mer enn 96% av stemmene) ble ansett som falske, og det samme ble hans gjenvalg i 1998. I februar 2005 døde Eyadema – han hadde vært Afrikas lengst fungerende hersker (38 år). En dag etter hans død installerte militæret sønnen hans, Faure Gnassingbe, for å utføre hans periode. Gnassingbe tiltrådte februar. 7 under sterk internasjonal fordømmelse. Under internt og eksternt press trakk Gnassingbe av seg senere den måneden og gikk med på valget 24. april. Voldelige protester omgav valget, og disse protestene vokste da resultatene ble kunngjort: Gnassingbe vant 60% av stemmene hovedopposisjonskandidat Bob Akitani mottok 38%. 4. mai ble Gnassingbe sverget til embetet. I juni utnevnte Gnassingbe opposisjonsleder Edem Kodjo som statsminister.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *