Mål: Målet var å undersøke validitet og klinisk innvirkning av symptom- og funksjonsdimensjonene til Global Assessment of Functioning (GAF) i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), fjerde utgave. Er det behov for revisjon med hensyn til DSM, Fifth Edition?
Materiale: Utvalget omfattet 2695 pasienter som ble tatt inn på 14 forskjellige behandlingsenheter som deltok i det norske nettverket av personlighetsfokuserte behandlingsprogrammer fra 1998 til 2007.
Metoder: Konvergent og diskriminerende gyldighet av symptom- og funksjonsdimensjonene til GAF ble analysert av deres tilknytning til demografiske variabler, diagnostisk status og andre selvrapporterte variabler som vurderte symptomlidelser, mellommenneskelige problemer, arbeids- og sosial svekkelse og livskvalitet.
Resultater: Gyldigheten av de separate GAF-dimensjonene ble bekreftet av diskriminerende og samtidig tilknytning til andre relevante kliniske tiltak. Imidlertid ble det tradisjonelle GAF-tiltaket basert på den lavere poengsummen for enten symptom eller funksjonsnivå funnet å tjene godt som en global indikator på symptomlidelse og sosial dysfunksjon. En betydelig forskjell mellom GAF-symptom og funksjonspoeng ble funnet i ca. 10% av tilfellene. og når det ble funnet forskjeller, var funksjonshemning oftest mer alvorlig.
Konklusjon: Denne studien bekrefter gyldigheten av de to GAF-dimensjonene. Imidlertid forekommer sjeldne vesentlige forskjeller mellom disse dimensjonene. Vi anbefaler derfor at GAF-skalaen forlenges i DSM, Fifth Edition, omtrent i samme form som i DSM, Fourth Edition.