ORIGINAL ARTIKEL

Sexing av menneskeskallen gjennom mastoidprosessen

Determinação do sexo em crânios humanos através do processo mastóide

Luiz Airton Saavedra de Paiva; Marco Segre

Fra Institutt for juridisk medisin, medisinsk etikk, sosial og yrkesmedisin, Hospital das Clínicas, Det medisinske fakultet, Universitetet i São Paulo

ABSTRAKT

MÅL: Formålet med denne studien var å evaluere betydningen for kjønnsbestemmelse av målingen av området dannet av den xerografiske projeksjonen av 3 kraniometriske punkter relatert til mastoidprosessen: porion, asterion og mastoidale punkter.
METODE: Seksti hodeskaller, 30 hanner og 30 kvinner, ble analysert. En xerografisk kopi av hver side av skallen ble oppnådd. På hver xerografisk kopi ble de kraniometriske punktene markert for å avgrense en trekant. Arealet (mm2) av den avgrensede trekanten for hver side av skallen (høyre (D) og venstre (E) side) ble bestemt, og den totale verdien av disse tiltakene (T) ble beregnet.
RESULTATER: Når det gjelder det riktige området for hann- og kvinneskallen, overlappet 60% av verdiene; for venstre område overlappet 51,67%, og for det totale arealet overlappet 36,67%. Analysen av forskjellene mellom kjønnene i de studerte områdene var signifikant for de 3 områdene. Når det gjelder det totale arealet, som er den foretrukne målingen på grunn av asymmetrien mellom sidene av hodeskallen, var verdien av gjennomsnittet 1505,32 mm2 for mannlige hodeskaller, noe som var større enn den maksimale verdien som ble oppnådd i kvinneskallene. Verdien av gjennomsnittet for kvinneskaller var 1221,24 mm2, mindre enn minimumsverdien oppnådd for hannskallene.
KONKLUSJONER: Denne studien viser et signifikant resultat i de 3 studerte områdene, (D), (E) og (T). De totale arealverdiene viser mindre overlapping av verdier mellom kjønnene, og kan derfor brukes til å kjønne menneskeskall. For den studerte befolkningen tilhørte verdiene for det totale arealet som var større enn eller lik 1447,40 mm2 til mannlig krania (95% konfidens). Verdier for dette området som var mindre enn eller lik 1260,36 mm2 tilhørte kvinnelig krania (95% konfidens).

Beskrivelser: Rettsmedisin. Rettsmedisinsk antropologi. Antropometri. Mastoid. Seksuelle egenskaper.

RESUMO

OBJETIVO: Avaliar a significância da medida da área formada pela projeção xerográfica de três pontos craniométricos relacionados ao processo mastóide, que são, o porion, o asterion eo mastoidale , na determinação do sexo em crânios humanos.
MÉTODO: Foram utilizados 60 crânios, sendo 30 masculinos og 30 femininos. De cada crânio foi realizada uma xerocópia de cada lado sendo assinalados os pontos craniométricos para demarcação de um triângulo. Foram utilizados os valores em mm3 da área do triângulo de cada lado (D) e (E), e o valor correspondente ao somatório dessas duas medidas (T).
RESULTADOS: A sobreposição dos valores da área direita (D) entre os crânios masculinos e femininos foi de 60%, dos valores da área esquerda (E) foi de 51,67% e dos valores da área total (T) foi de 36,67%. A análise da diferença dos valores, entre os sexos, mostrou ser significativa nas três áreas estudadas. No estudo da área total (T), preferida devido à assimetria entre os lados da crânio, o valor médio para os crânios masculinos foi 1505,32 mm2, acima do valor máximo encontrado em crânios femininos. O valor médio para crânios femininos foi 1211,24 mm2, abaixo do valor mínimo encontrado em crânios masculinos.
KONKLUSER: O trabalho mostra uma significativa diferença entre os valores nas três áreas de estudo, (D), (E) e (T). Os valores da área total (T) apresentam menor sobreposição entre os sexos devendo ser preferencialmente usados na determinação do sexo em crânios. Para a população em estudo, os valores da área total iguais ou superiores a 1447,40 mm2 significam, com nível de confiança igual ou superior a 95%, pertencerem os crânios ao sexo masculino. Para os valores da área total iguais ou inferiores a 1260,36 mm2, com nível de confiança igual ou superior a 95%, pertencem os crânios ao sexo feminino.

Descritores: Medicina legal. Antropologia forense. Antropometria. Mastóide. Características sexuais.

INNLEDNING

Historisk er menneskelig identifikasjon et av de mest utfordrende temaene som mennesket har konfrontert. Begrepet identitet, med få signifikante variasjoner, er det samme som påstanden fra Alves1 om at identitet er et sett med fysiske egenskaper, funksjonell eller psykisk, normal eller patologisk, som definerer et individ.

I dag er det menneskelig identifikasjon er en universell prosess basert på vitenskapelige prinsipper, som hovedsakelig involverer fingeravtrykk, hvis mål er å identifisere og registrere enkeltpersoner for både sivile og kriminelle identifikasjonsformål.I følge Arbenz2 utgjør anvendelsen av kunnskapen om fysisk antropologi for rettsmedisin rettsmedisinsk antropologi.

Identifisering av menneskelige rester, når det ikke er mulig å anvende den vitenskapelige metoden for fingeravtrykkidentifikasjon, krever en rettsmedisinsk undersøkelse. Denne dyktige prosessen, utført av en liknende som bruker kunnskap om andre fagområder, karakteriserer medisinsk-juridisk identifikasjon og er basert på anvendelse av kunnskap om rettsmedisinsk antropologi.

Protokollene for bruk av denne kunnskapen fra forfatterne på dette området er ikke veldig forskjellige. Bestemmelsen av skjelettets kjønn representerer et viktig trinn i utførelsen av den rettsmedisinske antropologiske undersøkelsen. Studiene for kjønnsbestemmelse er basert på dimorfismen mellom kjønnene som er tilstede i de fleste menneskelige bein.

Reichs3 uttalte at anvendelsen av noen eksisterende studiemetoder skjer gjennom to hovedtilnærminger: ved kommentar og beskrivelse av morfologien til de aktuelle bena, og av verdiene oppnådd ved bruk av morfometri, eller med andre ord, målingen av disse beinene. En oppsummering av de viktigste forskjellene i bein som presenterer dimorfisme mellom kjønnene er presentert av Bass4, Ubelaker5, Stewart6, Rathbum og Buikstra7, og Krogman og Íscan8.

Disse forfatterne understreker dimorfismen i bekkenet og hodeskallen. . Krogman og Íscan8 sier at bestemmelse av kjønn, alder og rase i en samling på 750 skjeletter var mulig, med pålitelighetsnivåer på 100% når hele skjelettet var til stede, med 95% pålitelighet når man brukte bekkenet alene, 92% ved bruk av skallen alene, og 98% ved bruk av bekkenet og skallen. Dette demonstrerer tydelig viktigheten av disse regionene – skjelettet, bekkenet og hodeskallen – for kjønnsbestemmelse i rettsmedisinske antropologiske undersøkelser.

Bass4 sier at skallen sannsynligvis er den nest beste regionen av skjelettet for å bestemme kjønnet. . Broca (1875) og Hoshi9 har allerede antydet at når hodeskaller ble plassert på en flat overflate, hviler hannskallene på mastoidprosessene, mens kvinneskallene hviler på de occipitale kondylene eller andre deler av hodeskallen. Mange forskere har studert dimorfismen av mastoidprosessen mellom kjønnene gjennom bruk av målingene, i isolert form eller gjennom produktet mellom dens verdier, og understreker på en generell måte at mastoidprosessen er større hos hannen.

Mange forfattere, sitert av Wahl og Henke10, har fremhevet viktigheten av den petrous delen av det temporale beinet og dets generelle bevaring i tilfelle brenning. Denne bevaringen skjer av to grunner: den kompakte strukturen til den petrous delen og den beskyttede posisjonen ved bunnen av hodeskallen. Dermed er denne anatomiske regionen gunstig for kjønnsbestemmelse på grunn av dens kraniometriske egenskaper. Etter nøye undersøkelse av tilgjengelig litteratur kan vi gjenkjenne følgende:

1 – viktigheten av hodeskallen for kjønnsbestemmelse;

2 – betydningen av det tidsmessige beinet for antropologiske studier på grunn av dets robusthet og plassering, som vanligvis gjør det mulig å undersøke det i fragmenterte eller brente hodeskaller;

3 – interessen vist av forfattere, siden forrige århundre, i studien av mastoidprosessen for kjønnsbestemmelse, både gjennom dens morfologiske egenskaper (beskrivende måte) og dens måling (morfometri);

4 – søket etter relaterte matematiske verdier til mastoidprosessen oppnådd ved kraniometriske teknikker som bedre demonstrerer dimorfisme mellom kjønnene;

5 – de overlegne resultatene vist i studier som bruker flere målinger i stedet for en isolert måling av mastoidprosessen for å bestemme skjelettets kjønn;

6 – de signifikante resultatene vist i studier som bruker dimorfismen mellom kjønnene i korrelasjonen mellom overflaten av mastoidprosessen og robustheten til mastoidprosessen;

7 – mangelen på brasilianske nasjonale studier som bruker materiale fra vår etniske og biologiske sminke.

Denne studien, som ble utført ved hjelp av ressurser som generelt er tilgjengelig for de fleste legekontorers kontorer, er således basert på lett anvendt metodikk og er basert på våre antropologiske arkiver.

METODER

Denne studien involverte bruk av 60 hodeskaller som ble plassert i samlingen av Forensic Anthropology Laboratory av «Setor de Perícias Médico-Legais «fra Guarulhos i perioden januar til juli 1997. I denne studien hadde hodeskallene (30 hanner og 30 hunner) blitt oppnådd gjennom oppgraving av identifiserte kadavere som hadde antropologiske data, inkludert dødsdatoen, kjønn, alder og farge, som er registrert i arkivene til den kommunale kirkegården Necropolis of Campo Santo, Guarulhos, São Paulo.

Voksne hodeskaller av modne individer, 18 år eller eldre, som ikke hadde noen ødeleggelse av mastoidregionen eller fravær av metopisk bein i de kraniometriske punktene, ble valgt for studien. En xerografisk kopi av hver side av skallen ble oppnådd ved hjelp av en standardisert teknikk, som vist i figur 1. Skallen som ble studert ble holdt på kopieringsflaten støttet av to punkter:

a) Den laterale overflaten av mastoidprosessen;

b) den zygomatiske buen.

Målet med den foreslåtte teknikken var å oppnå en xerografisk kopi med så liten forvrengning som mulig. Dette ble oppnådd ved å hvile mastoidprosessen på kopimaskinens overflate.

Etter at kopiene ble laget, ble hver xerografiske kopi identifisert med hodeskallenes identifikasjonsnummer.

Enheten brukt til å skaffe xerografiske kopier var en XEROX-modell 5334.

På hver xerografiske kopi markerte vi disse kraniometriske punktene:

1 – Porion – det øverste laterale punktet til den ytre auditive meatus;

2 – Asterion – møtepunktet for lambdoid-, occipitomastoid- og parietomastoid-suturene;

3 – Mastoidale – den laveste punktet i mastoidprosessen.

Vi tegnet deretter en trekant som forbinder disse tre punktene. Den resulterende trekanten var vårt studieobjekt (figur 2). Når den var avgrenset, ble trekanten overført til sporpapir og arealet beregnet.

Verdiene som ble brukt for denne studien, i mm2 , ble oppnådd ved beregning av arealet til den avgrensede trekanten på hver side av hodeskallen, høyre og venstre, kalt henholdsvis høyre område (D) og venstre område (E), og verdien av totalen av disse 2 målingene, det totale arealet (T).

Beslutningen om å bruke verdien av det totale arealet i studien var basert på bevisene som ble innhentet av Helmuth11, Schmitt og Saternus12 og Demoulin13 for asymmetrien i mastoidprosessen mellom sider av hodeskallen.

RESULTATER

I gruppen mannlige hodeskaller fant vi verdiene i tabell 1.

I gruppen av kvinneskallene fant vi verdiene i tabell 2.

Overlappingen av verdiene til riktig område (D) mellom hodeskallene til menn og kvinner var 60%. Overlappingen av verdiene til det venstre området (E) mellom hann- og kvinneskallen var 51,67%. Overlappingen av verdiene til det totale arealet (T) mellom hann- og kvinneskallen var 36,67%. Analysen av forskjellen mellom mannlige og kvinnelige hodeskaller ved bruk av Student s test, er presentert i tabell 3. Verdiene av gjennomsnittet, standardfeilgjennomsnittet og 95% konfidensintervall for gjennomsnittet er presentert i figur 3.

DISKUSJON

Målet med denne studien var å demonstrere at det gjennom en praktisk, lett anvendt metodikk er mulig for flertallet av legekontorene å bestemme hodeskallenes kjønn. Dette kan gjøres ved hjelp av lett tilgjengelige ressurser. Basert på et utvalg av de antropologiske arkivene våre viser vi at målingen av trekantområdet avgrenset gjennom den xerografiske projeksjonen av kraniometriske punkter relatert til mastoidprosessen, er nyttig i kjønnsbestemmelse av hodeskaller. antropometriske teknikker, overgår den i viktighet eldre studier som de fra Broca14 og Martin15 apud Hoshi9. Det forbedrer også kriteriene rapportert av Bass4, som bare var basert på beskrivende anatomiske aspekter, som understreket av Krogman og Íscan8.

Ved å bruke en måling av overflateareal, eller med andre ord, ved å bruke resultatet av et produkt mellom to verdier, forbedres resultatene våre sammenlignet med studier av Schultz16 apud Helmuth11, Schäefer17 apud Helmuth11 og Keen18 (1950), som kun brukte en enkelt måling. Dermed er denne studien i samsvar med konklusjonene fra Helmuth11, Schmitt og Saternus12 og Demoulin13. Mastoidregionen som ble brukt i denne studien, som en del av det temporale beinet, er anerkjent som den mest beskyttede og motstandsdyktige mot skader, på grunn av sin anatomiske posisjon i bunnen av skallen. Dette har blitt demonstrert av Kloiber (1953), Wells (1960), Schäefer (1961), Gejval (1963) og Spence (1967), som sitert av Wahl og Henke10.

Derfor sammenlignet med viktigste historiske studier som omhandler kjønnsbestemmelse av hodeskaller, viser denne studien viktige forbedrede resultater. Disse resultatene er basert på antroposkopi og antropometriske teknikker, og de åpner veier for videre studier basert på statistikk, som kan være til stor hjelp for medisinsk-juridiske undersøkelser.

Det nødvendige utstyret for utførelse av denne teknikken er lett tilgjengelig for de fleste legekontorers kontorer.Alle modeller av fotokopieanordninger kan brukes.

Denne teknikken er enkel å utføre, gir raske resultater og dispenserer med hvilken som helst spesiell opplæring for legen.

Teknikken for kjønnsskall som presenteres i denne studien tilbyr et praktisk alternativ til andre metoder. Denne teknikken tilfredsstiller behovene og realitetene til den rettsmedisinske etterforskningen i vårt land i dag. emnet for denne studien og til professor Günter Wilhelm Uhlmann, fra Human and Social Sciences Center of the University of Guarulhos, for hans hjelp til oversettelse av tyske språktekster, viktig for denne studien.

1. ALVES ES – Medicina legal e deontologia. Curitiba, red. do Autor, 1965.

2. ARBENZ GO – Medicina legal e antropologia forense. Rio de Janeiro, Atheneu, 1988.

3. REICHS KJ – Rettsmedisinsk osteologi. Springfield, Thomas, 1986.

4. BASS WM – Human osteologi: et laboratorie- og feltmanual for det menneskelige skjelettet. Columbia, David R. Evans Editor, 1971.

5. UBELAKER DH – Menneskelige skjeletter gjenstår. Chicago, Aldine, 1978.

6. STEWAR TD – Grunnleggende om rettsmedisinsk antropologi. Springfield, Thomas, 1979.

7. RATHBUM TA, BUIKSTRA JE – Menneskelig identifikasjon. Springfield, Thomas, 1984.

8. KROGMAN WM, ÍSCAN MY – Det menneskelige skjelettet i rettsmedisin. 2. utg. Springfield, Thomas, 1986.

9. HOSHI H – Kjønnsforskjell i form av mastoidprosessen i norma occipitalis og dens betydning for kjønnsbestemmelse av menneskeskallen. Okajima «s Folia Anat Jpn 1962; 38: 309-17.

10. WHALL J, HENKE W – Die pars petrosa als diagnostikum für die multivariat-biometrisch geschlechtsbestimmung von leichenbrandmaterial. Z Morphol Anthropol 1980; 70: 258-68.

11. HELMUTH H – Einige mabe des processus mastoideus beim menschen und seine bedeutung für die geschlechtsbetimmung. Z Morphol Anthropol 1968; 60: 75-84.

12. SCHMITT HP, SATERNUS K – Beiträge zur forensischen osteologie. Der processus mastoideus als identifikationsmerkmal? Z Rechtsmedizin 1970; 17: 1-103.

13. DEMOULIN F – Importance de certaines mesures crâniennes (en particulier de la longueur sagittale de la mastoide) dans la determination sexuelle des crânes. Bull et Mém de la Soc D «Anthropol 1972; 9: 259 – 64.

15. MARTIN R – Lerbuch der anthropologie. 2 Aufl Bd 1928; 2: 737-41 apud HOSHI H, 1962. s.309.

16. SCHULTZ AH – Anthropologische untersuchungen na der schädelbasis. Arch Anthrop 1917; 17: 1-103 apud HELMUTH H, 1968. s. 75.

17. SCHAEFER U – Greuzen und möglichkeiten der anthropologischen untersuchung von leichenbränden. I: Bericht über den Internat Kongr f Vor und Frühgeschichte, 5., Hamburg 1958 apud HELMUTH H, 1968. s. 76.

18. KEEN JA – En studie av forskjellene mellom mannlig og kvinnelig hodeskalle. Am Phys Anthropol 1950; 8: 65-79.