Dette er a priori argumentet: før man vurderer eksistensen av fysiske universet. Dette er resonnement uten å ta inn noe hensyn til eksistensen av universet eller noen del av det. Dette er et argument med tanke på ideen om Gud alene.

Argumentet anses å være et av de mest spennende som noen gang er utviklet. Det tok over 400 år for filosofer å innse hva de faktiske feilene var. Som et «a priori» argument, prøver det ontologiske argumentet å «bevise» Guds eksistens ved å etablere nødvendigheten av Guds eksistens gjennom en forklaring på begrepet eksistens eller nødvendig vesen.

VISNING: Ontologisk argument

Anselm, erkebiskop av Canterbury fremmet først det ontologiske argumentet i det ellevte århundre. Dette argumentet er det primære stedet for slike filosofiske problemer som om eksistensen er en egenskap og om forestillingen om nødvendig eksistens er forståelig eller ikke. Det er også det eneste av de tradisjonelle argumentene som helt klart fører til de nødvendige egenskapene til Gud, som allmakt, allvitenskap osv. Anselms argument kan oppfattes som et «reductiio ad absurdum» argument. I et slikt argument begynner man med en antagelse, som er det motsatte av det man prøver å bevise. Å koble antagelsen med forskjellige eksisterende sikre eller selvinnlysende antagelser vil gi en motsetning til slutt. Denne motsigelsen er det som brukes for å demonstrere at det motsatte av den opprinnelige antagelsen er sant.

Det vil være flere presentasjoner av dette argumentet slik at leseren vil være i stand til å utvikle en forståelse.

Form 1:

Lokaler:

1.a. Anselm- det øverste vesen- det vesenet større enn det ingen kan bli unnfanget (gcb)

gcb må oppfattes som eksisterende i virkeligheten og ikke bare i sinnet ellers er gcb ikke det å være gre ater enn som ingen kan bli unnfanget.

1. Anta (S) at det største tenkelige vesenet (GCB) eksisterer i sinnet alene og ikke i virkeligheten (gcb1).

2. Da ville ikke det største tenkelige vesenet være det største tenkelige vesenet fordi man kunne tenke på et vesen som (gcb1) men tenke på gcb som eksisterende i virkeligheten (gcb2) og ikke bare i sinnet.

3. Så, gcb1 ville ikke være GCB, men gcb2.

Konklusjon:

Å tenke på GCB er altså å tenke på gcb2, dvs. et vesen som eksisterer i virkeligheten og ikke bare i sinnet .

Form 2: Gud som nødvendig vesen

Lokaler:

1. Gud er enten et nødvendig vesen eller et betinget vesen.

2. Det er ikke noe motstridende med at Gud er et nødvendig vesen

3. Så det er mulig at gud eksisterer som et nødvendig vesen.

4. Så hvis det er mulig at Gud er et nødvendig vesen, så eksisterer Gud.

5. Fordi Gud ikke er et betinget vesen.

   Konklusjon:

   Gud må eksistere som det nødvendige vesenet.

Merknader om de ontologiske argumentene til Anselm og Descartes

Anselm begynner med å definere det mest sentrale begrepet i sitt argument – Gud. Uten å hevde at Gud eksisterer, spør Anselm hva er det vi mener når vi refererer til ideen om «Gud». Når vi snakker om en Gud, antyder Anselm, snakker vi om det høyeste vesenet. Det vil si, la «gud» = «noe som ingenting større kan tenkes.» Anselms definisjon av Gud kan høres forvirrende ut da han først hørte den, men han gjengir ganske enkelt vår intuitive forståelse av hva som menes med begrepet «Gud.» La derfor «Gud» = «et vesen for formålet med dette argumentet være som ingenting større kan bli unnfanget. «

Innenfor din forståelse, så har du begrepet Gud. Som ikke-troende kan du hevde at du har et begrep enhjørning (det er tross alt det delte konseptet som lar oss diskutere en slik ting) men konseptet er rett og slett en idé om en ting. Tross alt forstår vi hva en enhjørning er, men vi tror ikke at de eksisterer. Anselm vil være enig.

To viktige punkter har blitt gjort hittil:

1. Når vi snakker om Gud (enten vi hevder at Gud er eller ikke er Gud), tenker vi på en enhet som kan defineres som «en være noe ingenting større kan bli unnfanget. «;

2. Når vi snakker om Gud (enten som troende eller ikke-troende), har vi en intra-mental forståelse av dette begrepet, dvs. ideen er innenfor vår forståelse.

Anselm fortsetter med å undersøke forskjellen mellom det som eksisterer i sinnet og det som eksisterer både i sinnet og utenfor sinnet også. Det som blir spurt her er: Er det større å eksistere i sinnet alene eller i sinnet og i virkeligheten (eller utenfor sinnet)? Anselm ber deg om å vurdere maleren, f.eks. definere hvilken som er større: virkeligheten til et maleri slik det eksisterer i hodet til en kunstner, eller det samme maleriet som finnes i sinnet til den samme kunstneren og som et fysisk kunstverk. Anselm hevder at maleriet, som eksisterer både i kunstnerens sinn og som et reelt kunstverk, er større enn den bare intra-mentale oppfatningen av verket. La meg tilby et eksempel fra den virkelige verden: Hvis noen skulle tilby deg en dollar, men du måtte velge mellom den dollar som finnes i deres sinn eller den dollar som eksisterer både i deres sinn og i virkeligheten, hvilken dollar ville du velge? Er du sikker …

På dette punktet har vi et tredje nøkkelpunkt etablert:

3. Det er større å eksistere i sinn og i virkeligheten, så å eksistere i sinnet alene.

Har du funnet ut hvor Anselm går med dette argumentet?

A. Hvis Gud er den større enn den som ikke kan bli unnfanget (etablert i nr. 1 ovenfor),
B. Og siden det er større å eksistere i sinnet og i virkeligheten enn i sinnet alene (etablert i nr. 3 ovenfor),
C. Da må Gud eksistere både i sinnet (etablert i nr. 2 ovenfor) og i virkeligheten;
D. Kort sagt, det må Gud være. Gud er ikke bare et intra-mentalt konsept, men også en ekstra-mental virkelighet.

Men hvorfor? For hvis Gud virkelig er den større enn den som ikke kan bli unnfanget, følger det at Gud må eksistere både i sinnet og i virkeligheten. Hvis Gud ikke eksisterte i virkeligheten så vel som vår forståelse, kunne vi tenke oss et større vesen, dvs. et vesen som eksisterer ekstramentalt og intramentalt. Men per definisjon kan det ikke være noe større vesen. Dermed må det være en tilsvarende ekstra-mental virkelighet til vår intra-mentale oppfatning av Gud. Guds eksistens utenfor vår forståelse er logisk nødvendig.

Noen ganger blir Anselms argument presentert som en Reductio Ad Absurdum (RAA). I en RAA reduserer du motsatsen til ditt syn til absurditet. Siden motsatsen er absurd, må ditt syn være riktig. Anselms argument vil se slik ut:

1. Enten eller.

2. Anta (motsatsen til Anselms posisjon)

3. Hvis (men bare eksisterer som et intra-mentalt konsept), så er det som ikke noe større som kan bli unnfanget, et vesen som et større vesen kan bli unnfanget. Dette er en logisk umulighet (husk kriterium 3);

4. Derfor er feil;

Konklusjon:

5. Derfor .

Avklaringer:

Argumentet er ikke at «Hvis du tror at Gud eksisterer så eksisterer Gud». Det ville være for latterlig å be noen om å akseptere at hvis du tror at X eksisterer og er ekte, så eksisterer X og er ekte.

Det ontologiske argumentet ber ikke en person om å anta at det er en guddom eller til og med en GCB.

Det ber alle i det hele tatt om å bare TENKE på guddommen som det STØRSTE TENKBARE VÆRE, og så indikerer det at et vesen som eksisterer i virkeligheten (utenfor sinnet) er større enn en som bare er i tankene (fantasi). Så, konklusjonen er at hvis du tenker på GCB, må du TENKE at

GCB ikke bare eksisterer i din tenkning (tankene), men i virkeligheten (utenfor tankene dine) også.

Det er større å tenke på et vesen som eksisterer utenfor sinnet så vel som i sinnet, så hvis du tenker på GCB, må du TENKE AT GCB ikke bare eksisterer i tankene (fantasien), men utenfor tankene også (i virkeligheten).

Se på det på denne måten: Anselm inviterer folk til å tenke på en viss oppfatning av guddommen, det vil si GCB. Det Anselm gjorde var å plassere ideen om at vesenet skulle eksistere utenfor sinnet og i det virkelige og ikke bare inne i sinnet i fantasiriket. Så du TENKER på GCB og hva gjør du når du gjør det? Du må tro at GCB

eksisterer utenfor sinnet og i det virkelige og ikke bare i tankene i fantasiens rike. Hvorfor må du tenke det? Fordi det du ikke trodde, ville du ikke tenke på GCB som definert av Anselm.

Det er slik: Tenk på en trekant. Hvis du gjør det, må du tenke på en tresidig figur som ligger på et plan med tre vinkler som legger opp til 180 grader. Hvorfor? Fordi hvis du ikke tenker på

en tresidig figur som ligger på et plan med tre vinkler som legger opp til 180 grader, tenker du ikke på en trekant. Så HVIS du skal TENKE i en trekant må du TENKE av

en tresidig figur som ligger på et plan med tre vinkler som legger opp til 180 grader.

Hvis du skal TENKE på en GCB, må du TENKE

at tilværelsen må eksistere utenfor sinnet og i det virkelige rike og ikke bare inne i sinnet i riket av fantasi. Hvorfor? For hvis du ikke tenker

at vesenet må eksistere utenfor sinnet og i det virkelige og ikke bare inni sinnet i fantasiriket, tenker du ikke på GCB. / p>

I alt dette er det bare å tenke. Anselm beviste hva som må tenkes om GCB gitt hvordan GCB ble definert og ikke om GCB faktisk eksisterer.

= = = = == = = = = = = == = = = = = = = = = = = = = = == = = = = = = = =

En variant av dette argumentet ved Alvin Plantinga eksisterer. Det er kjent som den modale versjonen av det ontologiske argumentet:

1. Å si at det muligens er en Gud, er å si at det er en mulig verden der Gud eksisterer.

2. Å si at Gud nødvendigvis eksisterer er å si at Gud eksisterer i enhver mulig verden.

3. Gud er nødvendigvis perfekt (dvs. maksimalt utmerket)

4. Siden Gud nødvendigvis er perfekt, er han perfekt i alle mulige verdener.

5. Hvis Gud er perfekt i enhver mulig verden, må han eksistere i enhver mulig verden, derfor eksisterer Gud.

6. Gud er også maksimalt flott. Å være maksimalt stor er å være perfekt i enhver mulig verden.

7. Derfor: «det er mulig at det er en Gud,» betyr at det er mulig som inneholder Gud, at Gud er maksimalt stor, og at Gud eksisterer i enhver mulig verden og følgelig er nødvendig.

8. Guds eksistens er i det minste mulig.

9. Derfor: pr. syv ting eksisterer Gud.

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = = = =

Rene Descartes, 1596 – 1650, er også kreditert for å formulere en versjon av det ontologiske argumentet. En mulig presentasjon av det kartesiske argumentet er som følger:

1. Hvis det er en Gud, er det et perfekt vesen;

2. Et perfekt vesen har alle mulige fullkommenheter;

. Eksistens er en fullkommenhet;

4. Derfor har Gud nødvendigvis kvaliteten på tilværelsen. Bare Gud eksisterer.

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =

De faktiske tekstene:

Anselms filosofi

Anselms argument

Monologium

Proslogium

Guanilos svar og Anselms svar på Guanilo

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =

PROBLEMER:

Problemet med det ontologiske argumentet er IKKE

1) at noen mennesker nekter å tenke på GCB eller

2) at noen mennesker har motstand mot en tro på en guddom

3) at noen mennesker bare nekter å godta guddommen

NEI NEI NEI Problemet med argumentet er at det har FLAWS. Den har et LOGISK FEIL.

Hva er feilen i argumentet ???

PROBLEM:

Konklusjonen på argumentet er: Å tenke på GCB er altså å tenke av gcb2, dvs. et vesen som eksisterer i virkeligheten og ikke bare i sinnet

Immanuel Kant la merke til at å tenke på GCB er å tenke på gcb2, dvs. et vesen som eksisterer i virkeligheten og ikke bare i sinnet

MEN å tenke på gcb2 som et vesen som eksisterer i virkeligheten og ikke bare i sinnet, gjør ikke bevise at gcb2 faktisk eksisterer i virkeligheten KUN at en person MÅ TENKE at gcb2 faktisk eksisterer i virkeligheten

Men for Kant og mange etter ham, forestillingen om «Eksistens» er ikke et predikat: Du kan ikke inkludere det i ideen om selve tingen. Du kan ikke tenke noe inn i eksistensen ved å inkludere eksistensen som en egenskap for den tingen.

Feilene eller problemet sees i

Motargumentene til Anselm:

I. Den mest perfekte øya

Gaunilon, en samtid av Anselm, hadde to store kritikker av det ontologiske argumentet.

Først: Hvis vi med «Gud» mener «det som er større som ikke kan unnfanges», så er konseptet meningsløst for oss. Vi kan ikke forstå, på noen meningsfull måte, hva som egentlig menes med slike ord. Virkeligheten bak begrepet er helt overskridende til den menneskelige kjenner;

For det andre: Selv om vi innrømmer at begrepet Gud som «det enn større som ikke kan bli unnfanget» eksisterer i forståelsen, er det ingen grunn til å tro at konseptet nødvendiggjør den ekstra-mentale virkeligheten av Gud.Tross alt kan jeg forestille meg den mest perfekte øya, strålende i alle detaljer, men det er ingenting om min forståelse av øya som tvinger oss til å innrømme at øya eksisterer.

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =

II. Eksistens er ikke et predikat

Immanuel Kant (1724 – 1804), ga det som mange mener er en fordømmende kritikk av Anselms ontologiske argument.

La oss gå tilbake til vår diskusjon om enhjørninger og Gud. Anselm har hevdet at det eksisterer en forskjell mellom begrepet «enhjørning» slik det eksisterer intra-mentalt og ekstra-mentalt. Hvis vi hevder at «enhjørningen» er, legger vi på en eller annen måte til konseptet. å gi begrepet et ekstra predikat, dvs. kvaliteten det er. Poenget med Anselms argument er at eksistenspredikatet kan demonstreres for begrepet «Gud».

Kant er ikke enig i Anselms behandling av eksistensen som et predikat. Begrepet «enhjørning» endres ikke på noen måte hvis vi hevder at det er det. Konseptet blir heller ikke skadet hvis vi hevder at enhjørninger ikke er det. Ifølge Kant, «… gjør vi ikke det minste tilskuddet til tingen når vi videre erklærer at denne tingen er det.» Hvis eksistensen ikke er et predikat, så er Anselm Argumentet har ikke vist noen meningsfull informasjon.

Kant mente at selv om begrepet et høyeste vesen var nyttig, var det bare en idé, som i og for seg ikke kunne hjelpe oss med å bestemme korrektheten av konseptet. Selv om det var en mulighet, følte han at argumentasjonen ”a priori” av argumentet ville være nødvendig å støtte den med erfaring.

For Kant var det Anselm å bevise at mennesker MÅ TENKE AT en guddom eksisterer i virkeligheten og ikke bare i tankene som en idé som GCB, men det betyr ikke at GCB faktisk eksisterer i virkeligheten. Ideen om GCB eksisterer og ideen om GCB som et faktisk vesen eksisterer, men virkeligheten eller virkeligheten av GCB er ikke etablert basert på tankene alene.

Tenk på tre situasjoner:

1. Du går hjem og ser på toppen av kommoden din. Du kan bruke litt penger, og mens du ser dit, ser du for deg å se ti ti dollar regninger.

2. Du går hjem og ser på toppen av kommoden din. Du kan bruke litt penger, og når du ser der ser du ti MONOPOLI ti dollarsedler.

3. Du går hjem og ser på toppen av kommoden din. Du kan bruke litt penger og mens du ser der ser du ti ekte ti dollar regninger.

Hvilken av de tre er den største eller beste situasjonen? # 3 er.

Men det å bare tenke på # 3 gir ikke penger til det totale beløpet.

Dette er Kants poeng.

Tenker om GCB innebærer logisk TENKER at GCB må eksistere i virkeligheten og ikke bare i fantasien. Men å tenke på GCB som eksisterende i virkeligheten og ikke bare i fantasien, beviser ikke at GCB faktisk eksisterer i virkeligheten og ikke bare i fantasien. Det er bare en idé om hva som eksisterer.

Se også det ontologiske argumentet

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = = = =

III. The Greatest Thinkable EVIL Being.

Som et «a priori» argument er Ontologisk argument prøver å «bevise» Guds eksistens ved å etablere nødvendigheten av Guds eksistens gjennom en forklaring på begrepet eksistens eller nødvendig vesen. Som denne kritikken av det ontologiske argumentet viser, brukte de samme argumentene for å bevise en allmektig gud , kunne brukes til å bevise en allmektig djevelen. Siden det ikke kunne eksistere to allmektige vesener (den ene kraften må være underordnet den andre), er dette et eksempel på en av svakhetene i denne typen teoretisering. Videre tillater begrepet nødvendig eksistens, ved å bruke Anselms andre argument, oss å «definere» andre ting til eksistens.

Argumentet kan bevise eksistensen av det å være mer EVIL enn som ingen andre kan bli unnfanget. like lett som det tilsynelatende beviser eksistensen av det vesenet som er det største tenkelige vesenet.

Tenk på et vesen som er det ondeste vesenet som kan oppfattes. Det vesenet må oppfattes som det som eksisterer i virkeligheten og ikke bare i sinnet, ellers ville det ikke være det mest onde vesenet som kan oppfattes for et vesen som ikke eksisterer i virkeligheten, er ikke ondt i det hele tatt.

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = = = = = =

IV. Empirikerkritikk

Aquinas , 1225 – 1274, en gang erklært den offisielle filosofen til den katolske kirken, bygde sin innsigelse mot det ontologiske argumentet på epistemologiske grunner.

Epistemologi er studiet av kunnskap. Det er en gren av filosofien som søker å svare på spørsmål som: Hva er kunnskap ?; Hva er sannhet ?; Hvordan skjer kunnskap ?; og så videre. Aquinas er kjent som empiriker. Empirister hevder at kunnskap kommer fra sanselig erfaring.Aquinas skrev: «Ingenting er i intellektet som ikke var først i sansene.»

Innenfor Thomas «empiri, kan vi ikke resonnere eller utlede Guds eksistens fra en studie av definisjonen av Gud. Vi kan bare kjenne Gud indirekte, gjennom vår opplevelse av Gud som årsak til det vi opplever i den naturlige verden. Vi kan ikke angripe himmelen med vår fornuft, vi kan bare kjenne Gud som den nødvendige Årsak til alt vi observerer.

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = = = =

Alvin Plantiga tilbyr et motargument til motargumentene som i det minste etablerer den rasjonelle akseptabiliteten til teismen slik den ser ut til støtter ideen om at det er mulig at det største tenkelige vesenet eksisterer.

= = = = = = == = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =

Andre filosofer og deres kritikk:

· René Descartes, fra Descartes filosofi i utdrag fra hans forfatterskap. H. A. P. Torrey. New York, 1892. S. 161 ff.

· John Locke, fra et essay om menneskelig forståelse. London: Ward, Lock, Co. S. 529 ff.

· Gottfried W. Leibniz, fra Nye essays om menneskelig forståelse. Oversatt av A.G. Langley. New York, 1896. S. 502 i sek.

· Immanuel Kant, fra Kritikk av ren fornuft. Oversatt av F. Max Muller. New York, 1896. P-483 ff.

· J. A. Dorner fra A System of Christian Doctrine. Oversatt av A. Cave og J. S. Banks, Edinburgh, 1880. Vol. I., s. 216 og videre

· Lotze, Microcosmus. Oversatt av E. Hamilton og E. E. C. Jones. Edinburgh, 1887. Vol. II., S. 669 ff.

· Robert Flint, fra teismen. New York, 1893. Syvende utgave. S. 278 ff.

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =

Se også Debunking av de teleologiske, kosmologiske og ontologiske argumentene for Guds eksistens Les kritikkene av det ontologiske argumentet

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = = = = = = =

Avsluttende sammendrag:

1. Hva det viser:

A. Anselm beviser at hvis du tenker på GCB, må du TENKE at den eksisterer.

B. Descartes beviser at hvis du tenker på et HELT PERFEKT vesen, må du TA (TENKE) på at det er som eksisterende.

2. Kant påpeker at selv om du må TENKE at den eksisterer, betyr det ikke at den eksisterer. Eksistens er ikke noe vi kan vite fra selve ideen. Det er ikke kjent som et predikat av et emne. Uavhengig bekreftelse gjennom erfaring er nødvendig.

3. Argumentet gir støtte til de som allerede er troende. Den har variasjoner som etablerer muligheten for eksistensen av et slikt vesen.

4. Argumentet vil ikke konvertere den ikke-troende til en troende.

Evaluering av resultat

Dette argumentet eller beviset fastslår ikke den faktiske eksistensen av en overnaturlig guddom. Den prøver å definere et vesen til eksistens, og det er ikke rasjonelt legitimt. Selv om argumentet ikke kan brukes til å konvertere en ikke-troende til en troende, beviser ikke feilene i argumentet at det ikke er noen gud. Bevisbyrden krever at den positive påstanden om at det er en

overnaturlig gud, skal etableres av fornuft og bevis, og dette argumentet oppfyller ikke den standarden. Den troende på gud kan bruke argumentet til å etablere den bare logiske muligheten for at det er en

overnaturlig guddom eller i det minste at det ikke er irrasjonelt å tro på muligheten for at det er et slikt vesen. Argumentet etablerer ikke noen grad av sannsynlighet i det hele tatt.

RESULTAT:

Argumentet:

Lokaler

1. Anta (S) at det største tenkelige vesenet (GCB) eksisterer i sinnet alene og ikke i virkeligheten (gcb1).

2. Da ville ikke det største tenkelige vesenet være det største tenkelige vesenet fordi man kunne tenke på et vesen som (gcb1) men tenke på gcb som eksisterende i virkeligheten (gcb2) og ikke bare i sinnet.

3. Så, gcb1 ville ikke være GCB, men gcb2.

4. Å tenke på GCB er altså å tenke på gcb2, dvs. et vesen som eksisterer i virkeligheten og ikke bare i sinnet.

mstheme >

Konklusjon: GCB (guddom) eksisterer

Problem med argument:

1. ____Premisser er falske

2. ____Premisser er irrelevante

3.____Premises Contain the Conclusion –Circular Reasoning

4. __X__Premises er utilstrekkelig til å støtte konklusjonen

5. ____Alternative argumenter eksisterer med lik eller større støtte